Kunnskap i skolen: Hva vi sådde og hva vi høstet

Kunnskap i skolen (KiS) ble etablert i 2009 som en av sju tverrfakultære forskningssatsinger ved Universitetet i Oslo. Satsingene var noe i retning av et eksperiment: Man skulle få forskere til å samarbeide på tvers av fakultetsgrenser om et felles tema.

Forskning på tvers av fakultetsgrenser fantes nok i noen grad allerede, men da gjerne som et resultat av kontakter mellom enkeltpersoner. I dette tilfellet var satsingene forankret i avtaler mellom fakulteter og institutter, og med ressurser avsatt til ledelse og administrasjon. Satsingene fikk navn som skulle avspeile det feltet de arbeidet på, som for eksempel Demokratiprogrammet, Religion i pluralistiske samfunn eller Levekår i utviklingsland – og altså Kunnskap i skolen. KiS involverte fem fakulteter: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Det humanistiske fakultet (HF), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det juridiske fakultet (JUS) og altså Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV), som også fungerte som vertsfakultet. I de fem første årene var Kirsti Klette styreleder og Frøydis Hertzberg faglig leder, i de to siste årene ble disse rollene bekledd av henholdsvis Monica Melby-Lervåg og Kari Anne Rødnes.

Ved oppstarten av KiS i 2009 stod vi overfor en utfordring: Hvordan skulle vi greie å lirke fram tverrfakultær, skolerelevant forskning hos personer som hadde mer enn nok å gjøre? Vi hadde et budsjett, ikke særlig stort, og vi hadde en medlemsliste over forskere som hadde samtykket i å gjøre en innsats. Men disse personene manglet ikke akkurat arbeidsoppgaver på sitt eget institutt, de var tvert imot svært etterspurte både som forskere og undervisere. Kunne vi gjøre noe for å få ting til å skje? Den umiddelbare løsningen ble invitasjon til såkornprosjekter.

Alle vet at såkorn er noen ganske små korn som det senere skal vokse store kornplanter av. Dette var også ideen bak utlysningen av såkornmidler. Det første året satte vi en øvre grense på 50 000 kroner pr. prosjekt. Dette er ikke mye, men det kan være nok til å arrangere et arbeidsseminar utenfor huset, eller til frikjøp, eller til avlønning av en forskerassistent.

Tanken var at såkornprosjektene i neste omgang kunne resultere i større prosjekter. Ett prosjekt ville for eksempel kunne utgjøre grunnlaget for en søknad til Norges forskningsråd, mens et annet ville kunne resultere i vitenskapelige publikasjoner der forfatterne kom fra ulike fagmiljøer. Vi så også for oss at enkelte av prosjektene ville ha som hovedsiktemål å etablere eller videreutvikle forskningsbasert undervisning i skolerelevante emner. Dette er i tråd med en av målsettingene til KiS: å styrke lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo.

Fra starten av var det tre premisser for å få midler: prosjektet måtte involvere samarbeid på tvers av fakultetsgrensene, det måtte bidra til forskningsbasert kunnskap på ett av de tre hovedområdene realfag, språk og styring & ledelse, og søknaden måtte være på maks to sider. Disse kriteriene har vi stort sett holdt oss til alle senere år, men pengesummen har variert, og kravet om tverrfakultær deltakelse i ethvert prosjekt har vi måttet lempe litt på. De siste årene har vi for øvrig utvidet fagfeltet til også å omfatte prosjekter knyttet til lærerutdanning.

Hva har så skjedd? Eksemplene nedenfor viser noe av bredden i det KiS har vært med på å sette i gang.

Realfag i skolen

ReleKvant er et prosjekt som dreier seg om begrepsutvikling og erkjennelse i relativitetsteori og kvantefysikk. Læreplanen i fysikk i programfag i K06 inneholder noen kompetansemål innenfor områdene relativitetsteori og kvantefysikk som er uvanlige i internasjonal sammenheng. Emnene er krevende å undervise i, samtidig som de gir muligheter for å gjøre fysikken inspirerende og personlig relevant for elevene. Her kommer ReleKvant inn. ReleKvant startet som et relativt beskjedent såkornprosjekt ledet av Ellen K. Henriksen fra Skolelaboratoriet for fysikk sammen med Carl Angell og Cathrine W. Tellefsen, og med Naturfagsenteret og et utvalg av ILS’ partnerskoler som samarbeidspartnere.

Prosjektet har som mål å tilby skolene undervisningsmoduler på viten.no samtidig som det gir lektorstudenter en mulighet til å drive forskning og utvikling i løpet av sin utdannelse. Senere har prosjektet fått støtte fra flere hold, og fra og med høsten 2015 har det status som et treårig prosjekt finansiert gjennom Norges forskningsråds FINNUT-program. ReleKvant er altså et godt eksempel på realiseringen av ideen bak såkornmidlene: fra noe lite vokser det noe stort.

Utdanningen av realfagslærere er også temaet for andre såkornprosjekter. Gjennom flere år har ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning) og Matematisk institutt samarbeidet, dels om å utvikle gode etterutdanningstilbud for matematikklærere, dels om å gjøre enkelte av matematikkemnene i Lektorprogrammet mer skolerelevante. Likeledes har forskerne ved Skolelaboratoriet for biologi, Tone F. Gregers og Kristin G. Tsigardias, fått såkornmidler for å utrede sider ved biologilærerutdanningen ved Institutt for biovitenskap, for så i neste omgang å foreslå endringer som vil gjøre programmet mer skolerelevant.

Dette er svært viktige prosjekter som har dratt nytte av mulighetene for såkornmidler, samtidig som de kan flyte på den interessen som er oppstått i fagmiljøene etter at Universitetet i Oslo etablerte Lektorprogrammet.

Språk i skolen

Andrespråksforskning er et stort felt innenfor anvendt språkvitenskap, men hva vet vi om skriving på et andrespråk? Anne Golden fra ILN (Institutt for lingvistiske og nordiske studier) og Rita Hvistendahl fra ILS søkte i flere runder om såkornmidler for å utarbeide en nordisk kunnskapsstatus om nettopp dette. Prosjektet resulterte både i konferanseinnlegg og forskningsartikler, dels om hva som finnes av slik forskning, og dels om hvordan slike studier kan kategoriseres.

Et annet såkornprosjekt ved HF-fakultetet dreier seg om tospråklige elevers skriftspråksutvikling. Prosjektet er et samarbeid mellom Yulia Rodina ved MultiLing (Senter for flerspråklighet) og Elizaveta Khachaturyan ved ILOS (Institutt for lingvistikk og områdestudier) og er en undersøkelse av lesing og skriving blant tospråklige norsk-russiske grunnskoleelever i Oslo.

SKRIVBIB er en digital bibliografi/database over nordisk skriveforskning fra 1980-tallet og fremover. Den startet som et såkornprosjekt med Kjell Lars Berge (ILN) og Frøydis Hertzberg ILS) som samarbeidspartnere, men utviklet seg raskt til å inkludere medarbeidere fra Høgskolen i Vestfold. Databasen inneholder ikke bare artikler, bøker og avhandlinger, men også kapitler i bøker.

Mye av skriveforskningen i Norden er publisert nettopp i fagbøker, og derfor er dette spesielt nyttig. Brukere kan velge mellom flere måter å søke på: etter forfatter, etter tittel på publikasjonen, etter nivå i utdanningssystemet eller etter tematiske nøkkelord. Det kreves ingen innlogging, og nettadressen er bibliografi.hive.no/skrivbib. Ansvaret for SKRIVBIB ligger nå på Skrivesenteret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, men fremdeles i samarbeid med Høgskolen i Buskerud/Vestfold og de to UiO-instituttene

Kristin Helstad (ILS) fikk i samarbeid med Jonas Bakken og Johan Tønnesson (ILN) midler til prosjektet «Sakprosa i skolen», som endte opp i antologien ved samme navn (redigert av Astrid Kleiveland og Kirsten Kalleberg). Antologien samler tekster i en sakprosakanon for skolen, samt et bredt utvalg fagartikler om kanontekstene og om arbeid med sakprosatekster i undervisningen. Boka er mye brukt som pensum i lærerutdanning, blant annet ved UiO.

Styring, ledelse og organisering av skolen

Takket være såkornmidlene er det etablert et fruktbart samarbeid mellom to fakulteter som tidligere ikke har hatt mye kontakt, nemlig JUS og UV. Fakultetssamarbeidet er utviklet av en forskergruppe bestående av Kirsten Sandberg og Helga Aune fra Institutt for offentlig rett, Trond Welstad og Kristian Andenæs fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og Jorunn Møller, Eli Ottesen og Jeffrey Hall fra ILS. Det første steget ble tatt allerede i 2009, da forskere fra de to fakultetene søkte om midler for å utrede kunnskapsfeltet Utdanningsrett.

Senere har samarbeidet fortsatt, inntil det resulterte i det NFR-støttede prosjektet Legal standards and Professional Judgement in Educational Leadership, forkortet LEX-EL. Utgangspunktet er at den moderne skolelederrollen i stadig større grad krever juridisk kompetanse. Prosjektet undersøker hvordan ledere på ulike nivåer i skolen fortolker og håndhever lovverket i samspill med andre aktører.

Det tar opp sentrale sider ved rettsliggjøringen av utdanningssystemet og den økte betydningen juridiske standarder har fått gjennom nasjonalt tilsyn. Fokus er på elevenes rett til et godt psykososialt miljø, retten til spesialundervisning og tilpasset opplæring. På denne måten er prosjektet med på å bygge opp et kompetansefelt som begge fakulteter har nytte av, og som i neste omgang bidrar til å styrke utdanningen av skoleledere.

Mens LEX-EL er et samarbeid mellom UV og JUS, er EMAIL-prosjektet et samarbeid mellom Eyvind Elstad ved ILS og Knut Andreas Christophersen ved ISV (Institutt for statsvitenskap), i samarbeid med Are Turmo (Naturfagsenteret). EMAIL er et akronym for ‘Educational Management: Aspects Influencing Learning’.

Det dreier seg om kvantitative studier av hvordan styringsformer og organiseringsprinsipper påvirker den sosiale praksisen i skolen, noe som er svært aktuelt i dagens utdanningspolitiske klima. Forskerne har blant annet sammenliknet hvordan lærere i Oslo-skolen, folkehøgskolene og voksenopplæringen oppfatter forskjellige aspekter ved ledelse og skoleorganisasjonen. Prosjektet har under hele KiS-perioden kunnet dra nytte av såkornmidler.

Lærerutdanningsforskning på nasjonalt og internasjonalt nivå

Coherence and Assignment Study in Teacher Education (CATE) startet som en søknad om såkornmidler for å utarbeide et rammeverk og en modell for å analysere og evaluere lærerutdanningsprogrammet ved UiO. Prosjektet la grunnlaget for et større NFR-støttet forskningsprosjekt, CATE, der perspektivet er utviklet til en systematisk sammenligning mellom lærerutdanningene i de fem landene Norge, Finland, USA, Chile og Cuba. Prosjektet fokuserer spesielt på trekk ved undervisningen og veiledningen som skaper forbindelser mellom teori og praksis, og særlig i matematikk og språk (morsmålsfaget).

Prosjektet er ledet av Kirsti Klette ved ILS i samarbeid med Karen Hammerness fra American Museum of Natural History, New York City, og forskergruppen består i tillegg av Inga Staal Jenset, Ole Kristian Bergem og Ester Tamara Canrinus fra ILS.

Forholdet mellom teori og praksis står også sentralt i et annet prosjekt som KiS har støttet i flere runder. TAPTE (Theory and Practice in Teacher Education) er en undersøkelse av hvordan lærerstudenter i Norge og Finland verdsetter ulike aspekter ved praksis- og teoriopplæring i lærerutdanningen.

Statistiske analyser viser noen klare forskjeller i for eksempel tidsbruk og studiemotivasjon, og de viser at forskningsbasert praksis og personliggjorte tilbakemeldinger er statistisk assosiert med det å se fram til å bli lærer. Prosjektet er et samarbeid mellom Eyvind Elstad (ILS), Knut Andreas Christophersen (ISV), Are Turmo (Naturfagsenteret) og Trond Solhaug (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).

I tillegg til disse større prosjektene har flere andre lærerutdanningsstudier fått støtte av KiS-midler. Et samarbeid mellom Glenn Ole Hellekjær, Eva Thue Vold og Kari Anne Rødnes ved ILS dreier seg om språklærerutdanningen ved Universitetet i Oslo, og undersøker hva nyutdannede lærere i engelsk, fremmedspråk og norsk finner faglig mest utfordrende når de trer inn i yrket. Så langt er en intervjuundersøkelse gjennomført, og det er utarbeidet en spørreundersøkelse som skal distribueres til et bredt utvalg lærere.

Et annet prosjekt som har vekt på språklærere i engelsk og fransk, er et samarbeid mellom Eva Thue Vold (ILS), Hildegunn Dirdal (ILOS) og Anne-Line Graedler (Høgskolen i Hedmark). Her vil forskerne utvikle engelsk- og franskkorpus (samlinger av tekster) basert på elevarbeider fra videregående skole. Tanken er at korpusene kan brukes i undervisningen ved UiO i tillegg til at de kan danne grunnlag for generell forskning om språklæring i Norge.

Et tredje prosjekt med kobling til lærerutdanning tar for seg fagspråk som redskap for læring og lærerprofesjonalisering. Studien bringer sammen data fra tre avhandlinger innenfor feltene norsk-didaktikk, engelskdidaktikk og pedagogikk, og den belyser språkbruk blant elever, lærerstudenter og erfarne lærere. Prosjektet er et ILS-internt samarbeid mellom Lisbeth Brevik, Britt Oda Fosse og Kari Anne Rødnes.

Bruk av video i klasseromsforskning: matematikk og norsk

Videoanalyser har vært en del av flere såkornprosjekter, enten det har dreid seg om å utvikle analyseverktøy eller å gjøre videoopptak. Her har forskere fra ILS, ILN og Naturfagsenteret samarbeidet. Ett av produktene er en retorisk analyse av elevframføringer i norsk og naturfag (Johan Tønnesson og Jan Svennevig fra ILN, og Sigrun Svenkerud fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold). Et annet prosjekt har utviklet seg til et stort NFR-støttet prosjekt, LISA.

Linking Instruction and Student Achievement (LISA) skal undersøke sammenhengen mellom undervisning og elevprestasjoner i regning og lesing på ungdomstrinnet. Forskere fra Universitetet i Oslo skal analysere videoene og koble dem sammen med de nasjonale prøvene i regning og lesing på åttende og niende trinn, informasjon om lærernes utdanningsbakgrunn og et spørreskjema om hvordan elevene selv vurderer undervisningen.

Prosjektet ledes av Kirsti Klette (ILS) i samarbeid med ILS-forskere og forskere fra USA. I løpet av skoleåret 2014/2015 besøkte forskerne over femti ungdomsskoler i hele Norge. Prosjektet har også bidratt til å bygge opp en generell infrastruktur for bruk av videodata, godkjent av Datatilsynet, og det er blitt bygd opp en lab ved ILS som har spesiell kompetanse på videodata, Teaching Learning Video Lab.

Ny teknologi

Bruk av wiki i eksamensarbeid i lærerutdanningen var tema for en uttesting i regi av Kirsti Engelien, Jonas Bakken og Andreas Lund ved ILS. I dette pilotprosjektet gjorde studentene både forberedende skrivearbeid og selve eksamensarbeidet i form av en praksisbasert semesteroppgave, i en wiki. Dette ga studentene mulighet til å lese andres tekster underveis i prosessen. Samtidig ga det faglærere innsyn i studentenes erfaringer mens de var i praksis, slik at det ble mulig å trekke disse erfaringene inn i undervisningen på campus.

Samtavla er navnet på en digital tavle som er utviklet av Ingvill Rasmussen og Ole Smørdal ved Institutt for pedagogikk. Samtavla er en applikasjon som læreren kan bruke for å øke engasjement og dialog i klasserommet. Elevene kan skrive korte meldinger som kan deles på tavla. Såkornmidlene har bidratt til produksjon av denne tavla og til å igangsette samarbeid mellom Rasmussen og forskere ved ILS. Foreløpig er uttesting satt i gang i to klasser ved en skole. I samarbeid med forskere ved universitetet i Cambridge er det også sendt inn en søknad til Forskningsrådet om en mer omfattende studie av bruken av denne applikasjonen i klasserom i Norge og England.

Prosjektet Lær kidsa musikkoding, ved Alexander Refsum Jensenius (Institutt for musikkvitenskap), fikk tildelt midler for å utvikle et pedagogisk opplegg for design av elektronisk musikk og musikkinstrumenter med utgangspunkt i enkel elektronikk og programvare. Her ønsker man å vise at det er mulig å benytte musikk som utgangspunkt for å lære både matematikk, elektronikk og programmering. Dette inkluderer å lære alt fra oppbygging av lyder ved hjelp av summering av sinustoner, til sekvensering, til derivering av bevegelsesinformasjon med tanke på å styre lydene. Prosjektet springer ut av forskningsaktivitetene i fourMs-gruppen – Music, Mind, Motion, Machines, som er et samarbeid mellom Institutt for musikkvitenskap (HF), Institutt for psykologi (SV) og Institutt for informatikk (MN).

Og hva nå?

Hensikten med såkornmidlene har vært å motivere til samarbeid om utdanningsforskning på tvers av fakultetsgrenser. Ser vi på prosjektene samlet, er det ingen tvil om at denne intensjonen er oppfylt, og det til gagns. Ved dels å inspirere til helt nye initiativ og dels å støtte tiltak som allerede var i gang, har midlene resultert i en bred vifte av prosjekter som forskere fra de fem fakultetene har vært engasjert i. Noen av prosjektene har også utviklet seg til NFR-støttede prosjekter med en betydelig finansiering og mange involverte forskere.

En svært viktig gevinst ved KiS og såkornmidlene er at det nå er opparbeidet varige kontaktlinjer mellom forskere fra de fem fakultetene, og at skolerelevant forskning er mer synlig i de ulike miljøene. Dette styrker i sin tur UiOs lærerutdanning, noe som fra starten av har vært en av intensjonene bak KiS. De siste årene har det også vært et aktivt samarbeid mellom KiS og et annet av UiOs faneprosjekter, Senter for fremragende lærutdanning (ProTed).(Se note 1 nederst i artikkelen).

Flere av såkornprosjektene har allerede fått tilleggsbevilgninger fra ProTed, og når KiS setter punktum, vil samarbeidet om skolerelevant forskning kunne fortsette der.

NOTE

1. ProTed er det første av NOKUTs sentre for fremragende utdanning, et samarbeid mellom Universitetet i Oslo v. ILS og Universitetet i Tromsø, se http://www.uv.uio.no/proted/

• Frøydis Hertzberg har nylig gått av som professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Hennes hovedfelt er skriveforskning (i de siste årene spesielt skriving i fagene), men også muntlighet, retorikk og lesing. Hun har vært engasjert i Senter for fremragende lærer-utdanning (ProTed) fra starten i 2012, og hun var faglig leder av Kunnskap i skolen fra 2009 til 2014.
• Kari Anne Rødnes er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Hennes hovedfelt er litteraturdidaktikk og lærerutdanning. Hun overtok etter Frøydis Hertzberg som faglig leder for KiS, og hun leder også et at arbeidsområdene i ProTed .