Finnes det en kongevei til matematikken?

En konges reise skal være lett og behagelig. En kongevei må derfor være så enkel at kongen får en kosetur.


Halstein Irgens er adjunkt med opprykk


Historien forteller at både Aleksander den store og kong Ptolemaios 1. ville lære matematikk kjapt og uten anstrengelser (kosetur). Begge ble da fortalt av sine lærere (Menaikhmos og Euklid): «Det finnes ingen kongevei til matematikken.»

Ingen kjapp vei
Er det virkelig slik at det ikke finnes noen kjapp metode – en snarvei – som fører lett og uanstrengt fram til målet?

For å besvare dette spørsmålet må vi se på noe av det som er spesielt for matematikk.
Mange – også de som ikke har gått i barnehage – er flinke til å telle når de begynner i 1. klasse i barneskolen, 1, 2, 3 osv. Hvorfor? Jo, de fleste foreldre/foresatte ser det som helt naturlig å lære barna sine dette – det kommer inn gjennom ulike situasjoner i små barns dagligliv: «Hvor mange brødskiver vil du ha?», «Hvor mange kroner koster ….?» Mestring av telling vokser fram over tid – med små «drypp» hver dag!

Fra fagmiljøene innen matematikk i høyere utdanningsløp har det over flere år vært påpekt at den største svikten hos elevene er en skremmende mangel på beherskelse av grunnleggende algebra og brøkregning/-forståelse.

Hvorfor er det slik?
En meget viktig forutsetning for å beherske algebra og brøkregning er at den lille multiplikasjonstabellen (1-gangen til og med 10-gangen) sitter «spikret» i hodet. Den må sitte så godt at svaret på f.eks. «7 ganger 8» kommer automatisk – uten at eleven må tenke seg om. I den videregående skolen ser vi at svært mange elever behersker gangetabellene meget dårlig – eller overhodet ikke! Innlæring av gangetabellene krever for de fleste mye tid og repetisjon. Mange lærere føler at de ikke har tid – elevene skal gjennom så mye ellers. Her brukes lekser. Tenk om flere foreldre og foresatte kunne sett det som naturlig at de sjekket barnas kunnskaper i gangetabellene med jevne mellomrom helt til at det «satt som spikret»!
Det skal ikke holde med «jeg gjorde leksene på skolen» – la i så fall ungen bevise det! Lekser er et nødvendig virkemiddel for at læring/kunnskap skal kunne «holdes fast i hodet» – faktisk bli en del av personen selv. Det er nedslående å registrere at noen politikere vil avskaffe lekser. De kan ikke ha fått med seg de tre hovedreglene i pedagogikken for læring:

Repetisjon, Repetisjon, Repetisjon!
Minner ikke dette om trening innen idretten? En som vil bli god i høydehopp, langrenn eller noe annet – sier ikke « jeg er ferdig med leksa»! En idrettsutøver trener flere ganger i uka gjennom store deler av året. Skal du lære å danse – f.eks. tango, holder det ikke å se alle trinnene vist én gang. Nei, trinnene må repeteres igjen og igjen til de sitter. Du må gjøre det selv! En hjerne trenger også trening – regelmessig, over tid – for å tilegne seg kunnskap og informasjon som sitter.

Hvorfor er det så mange elever som ikke
– vet forskjellen på radius og diameter i en sirkel?
– vet forskjellen mellom omkrets og areal?
– husker formlene for arealet av en trekant, et kvadrat, en sirkel, …. ?
– husker at det er 100 cm i en meter?

Selvfølgelig fordi det ikke er brukt nok tid på å trene det inn. En vanlig skoledag strekker ikke til. Løsningen? Lekser! Lekser brukes for at eleven skal «spikre fast» gjennomgått stoff.
       
Bruk av pc
En del skolepolitikere – og andre – synes å mene at bare vi får nok bruk av pc i skolen, så ordner alt seg. Brukt med forstand er pc-en et flott hjelpemiddel.
I matematikk finnes det også en del meget bra programvare, men det krever som regel mye av eleven å lære seg å bruke programmet. Programvaren krever ofte at eleven allerede behersker mer enn basisferdigheter i matematikk. Resultatet blir at programvare på pc er til stor hjelp for de elevene som fra før er flinke i faget, men at de svake ikke har noen nytte av dette overhodet! En pc kan ikke skrive en resonnerende stil for deg – like lite som den kan tenke for deg og lese/forstå tekstoppgaver i matematikk.
 
Dersom ikke gangetabellene sitter, klarer eleven f.eks. ikke å:
– gange/dele for hånd (papir og blyant)
– gjøre overslag (hvor mye koster varene? Hvor mange kvadratmeter er gulvet?) 
– utvide/forkorte brøker – brøkregningen stopper
– beherske prosentregning

Beherskelsen av gangetabellene er helt sentralt for å mestre en rekke andre, mer avanserte emner i matematikken. Skal du sage ned et tre, må du først lære deg å håndtere verktøyet – nemlig sagen! Opplever elevene mestring, blir faget matematikk spennende og positivt. Resultatet blir faktisk en kosetur gjennom matematikken – selv om det er noe arbeid underveis! Gleden ved mestring er en voldsom motivasjonsfaktor!

Tilbake til start
Finnes det en kongevei til matematikken? Svaret må bli nei – dersom ønsket er at det ikke skal koste arbeid, tid og bruk av hjernen. Men det finnes en «oppskrift» på å bli god eller bedre i matematikk – som vist foran. Jeg skulle ønske at flere foreldre og foresatte tar seg tid til å vise barna sine at skolen er viktig. Vis det ved å stille spørsmål som f. eks:

Fortell/vis meg:
– hva har du hatt om på skolen i dag?
– hva fikk du i lekser i dag?
– har du gjort leksene?
– kan du gangetabellene ordentlig?

Ved å stille slike spørsmål signaliserer hjemmet til barna/ungdommene at skolen er viktig. Det kan være med på å motivere elevene til å bruke mer tid på skolearbeidet slik at de ikke «går seg bort» på internett eller blir for opptatt av andre ting som tar fokus bort fra det som bør være hovedsaken for dem i denne livsfasen: Nemlig å få mest mulig ut av skolegangen.

Helga Eng, professor i pedagogikk og grunnlegger av Pedagogisk Forskningsinstitutt (1938), sa en gang: «Det er først når vi er herre over et stoff, når vi har det i hukommelsen, at vi kan utføre et tankearbeid med det. Vi kan ikke tenke med det som står i bøkene.» Det vil si at stoffet i boka må inn i hodet, skriver Halstein Irgens, adjunkt m/opprykk, Rosthaug vgs.


For ordens skyld: Jeg skriver om den vanlige norske elev. Elever med diagnostiserte matematikkvansker/andre vansker holdes utenfor.

 

Powered by Labrador CMS