Undervurdert i eget fagblad!

Som førskolelærere med utøvelse av vår profesjon i pedagogisk virksomhet for barn under opplæringspliktig alder (barnehage per. def.), var vi spente på å gå inn i Utdanningsforbundet sammen med det vi mener er likeverdige pedagoger.
 
Vi har aldri fått så lite igjen for en medlemskontingent som vi får i Fagmagasinet Utdanning.
 
Hadde vi ikke visst at Utdanning var et blad for alle pedagoger, ville vi trodd det fortsatt var Norsk Skoleblad. Flere ganger har vi mottatt vårt forbunds blad, uten å finne noe stoff om førskolepedagogikk eller barnehagevirksomhet. (Ikke at Norsk Førskolelærerblad var så tilfredsstillende for vår fagforenings- og faglige interesse, men det var likevel bedre enn Utdanning.)
 
Når det en sjelden gang er en nyhet/reportasje/spalte direkte knyttet til barnehagen er dette sjelden interessant, og vi opplever det som nedvurdering av vår kompetanse og behov som profesjon. At noen har tent et bål og har utedag med lavvo er ingen nyhet!
 
Barnehagestoffet blir behandlet veldig overfladisk, fakta uten dybde, refleksjon og diskusjon. (Reportasjen om barnehageutbygging, Utdanning nr. 19, 2002, hvor en fikk et politisk syn og ikke bare statistikk og noen tilfeldige synsinger, var et unntak vi satte pris på.)   
 
Vi opplever at mange kolleger ikke gidder å åpne bladet. De få førskolelærerne som fortsatt leser bladet må lete med lupe etter faglige og fagpolitiske temaer. Det styrker ikke akkurat tilhørighet og engasjement!
 
Det er fint at Laila-Brith Josefsen "fra forbundet" kommer med lønnspolitiske opprop, og skriver om kvalitetssikring og anerkjennelse av førskolelærerne. Dette vet vi, vi har visst det lenge, og det kan kanskje ikke sies for ofte. Men disse "oppropene" bør også komme med i andre fora.
 
Vi ønsker å få en tilbakemelding på hvorfor bladet henvender seg så lite til oss førskolelærere. Og vi forventer en forbedring! Hvis ikke trenger dere ikke bruke papir og utgifter på oss (hvis vi da ikke begynner i skolen...men det ønsker vi faktisk ikke).
 
Når vi ikke blir verdsatt, tatt på alvor som profesjonelle pedagoger og sett på som en viktig del av hele utdanningssystemet, av eget forbund, hvordan kan da samfunnet generelt verdsette oss økonomisk og faglig som profesjonelle og kvalifiserte pedagoger? Dette er jo er et av forbundets mål, og her må innsatsen heves!