Positive signaler fra Utdanningsforbundet

Etter å ha lest Utdanningsforbundets høringsuttalelse til regjeringens forslag om ny privatskolelov, er jeg glad for forbundets sterke støtte til retten til å drive frie skoler som gir opplæring i tråd med foreldrenes religion eller livssyn. Denne positive holdningen blir fulgt opp i Utdanningsforbundets kommentar til de enkelte paragrafene. Dermed er det ingen grunn til å så tvil om forbundets prinsipielle syn på foreldrerett og friskoledrift.
 
Men da virker det selvmotsigende at Utdanningsforbundet går imot å gjøre det lettere å øke tallet på frie skoler. Dersom foreldreretten er en menneskerett, må foreldrenes behov være retningsgivende for utformingen av landets skoletilbud.
 
Jeg er enig i forbundets ønske om en god og mangfoldig offentlig skole. Etter å ha vært lektor og inspektør ved Oslo lærerhøgskole i 20 år, med mange besøk ved ulike øvingsskoler, har jeg et godt inntrykk av det arbeidet som blir gjort i den offentlige skole. Etter den tid har jeg vært 15 år ved en privat kristen internatskole på videregående nivå, derav 13 år som rektor - med anledning til å besøke en rekke kristne friskoler.
 
Mitt samlede inntrykk er at disse sliter under langt vanskeligere forhold enn de offentlige. En betydelig frivillig innsats må gjøres for å få økonomien til å strekke til. Ingen offentlig støtte gis til bygninger.
 
Flere av de kristne skolene kan vise til gode faglige resultater. Men eksamensresultater er ikke et entydig mål på skolekvalitet. Når elever med dårlig selvbilde og svake forutsetninger møter en skole som gir dem trygghet, selvtillit og håp, er dette av langt større verdi for deres livskvalitet og for samfunnet. Mye arbeid legges derfor i å skape et miljø som stimulerer til åpenhet, fellesskap og omsorg. Dette gir også det beste grunnlaget for faglig innsats.
 
Jeg tror at når mange foreldre i dag ønsker private skoler, er det fordi de gjennom massemediene har fått inntrykk av en offentlig skole i krise. Utdanningsforbundet har selv skapt krisestemning, ved stadig å understreke de dårlige lønns- og arbeidsvilkårene i skolen. Skal den offentlige skolen få en sterkere posisjon i folks bevissthet, må skolens positive intensjoner og verdier komme sterkere fram.
 
Det kan ikke underslås at det nye KRL-faget i mange kretser har skapt en krise i forholdet mellom foreldre og skole. Undersøkelser ved Norsk Lærerakademi har vist at 80 prosent av lærerne legger vekt på å presentere alle religioner og livssyn som like sanne, mens bare 10 prosent av foreldrene ønsker dette. Etikkopplæringen er ikke forankret i et livssyn. Verken kristne, human-etikere eller muslimer kan være tilfreds med en opplæring som fører til relativisme og normoppløsning.
 
Ikke få søker i dag kristne skoler fordi de ønsker en opplæring på kristen grunn. De ønsker et miljø som motvirker rusmidler, mobbing, motepress og sexpress. De ønsker en skole som stiller krav - både til faglig innsats, høflighet og omsorg - men som også kan formidle tilgivelse og livsmot til dem som opplever nederlag.
 
Jeg synes Utdanningsforbundets uttalelse om forslaget til ny lov om frittstående skoler, viser at forbundet og de kristne friskolene kjemper for mange felles idealer. Forbundets positive holdning til disse skolene burde derfor komme sterkere til uttrykk i den offentlige debatten. Her er grunnlag for å stå sammen i arbeidet for et bedre og mer variert skoletilbud i Norge.