Lønn etter dyktighet

For 25-30 år siden kunne de lærere som hadde overskudd, og rektor mente var kvalifisert til det, få så vel faste overtimer som tilfeldige vikartimer. Og ikke minst de på den tiden godt lønnede ekstraverv, som samlingsstyrere og lignende, skriver innsender

Frank Kolaas spør 14. juni 2002 om dette med lønn etter dyktighet også burde virke gunstig innen andre yrker.
"En god stortingsrepresentant skal tjene mye, en dårlig stortingsrepresentant lite."
 
Ja. - Men det er jo dette som er den faktiske situasjonen. De dyktigste politikerne tjener atskillig bedre. Tror du at den gjengen stiller opp gratis i fjernsynsdebatter for eksempel? Jeg vet ikke hvordan godtgjørelsen beregnes i dag, men bare at ca. 1970 lå betalingen for programmer av typen "Åpen post" på én krone per sekund de hadde ordet. (Dvs. ca. 25 kroner etter dagens kroneverdi. Ikke rart at de sloss om å få snakke.)
 
Og slik hadde vi det faktisk i skolen også for 25-30 år siden. De lærere som hadde overskudd, og rektor mente var kvalifisert til det, kunne få så vel faste overtimer som tilfeldige vikartimer, og ikke minst de på den tiden godt lønnede ekstraverv, som samlingsstyrere og lignende.
 
Og på inspektørenes kontorer hang det gjerne en spesiell timeplan, hvor vi førte opp når vi hadde mellomtimer eller andre timer det passet å ta vikartimer i.
 
På den tiden lå lærerlønningene temmelig likt med lønningene innen de grafiske fag forresten.
 
Så var det lærerorganisasjonene bestemte at slike uhumskheter skulle vi ikke ha noe av. Vi ble oppfordret til å unngå ekstrabetalte jobber. Her skulle det krisemaksimeres. Vikarer ble hentet inn utenfra skolen, viktigste kvalifikasjon var å ha telefon. Og samlingsstyrernes godtgjørelse raste nedover i forhold til prisutviklingen.
 
Ved et par anledninger greide de til og med å få presset ned lønna også i kroner og øre (nye beregningsmåter). Og da Oslo-skolen endelig fikk råd til å anskaffe seg pc-er til alle skoler, lot organisasjonene heller de dataansvarlige jobbe gratis halvannet år, enn å gå med på at vi skulle få utbetalt penger for strevet.
 
Samtidig skjerpet trykkerne kravene til kvalitet og kunnskaper innen sine rekker. Det ble ikke mulig å trykke noe som ikke var satt opp eller gjennomsett av en faglært typograf. (De som hadde vansker med å holde kvalitetskravene fikk hjelp av kollegene.)
I dag ligger lønna innen de grafiske fag på omtrent det dobbelte av hva lærerne får å rutte med.
  

Powered by Labrador CMS