Kortslutning om kvalitet

Samtlige lærere her i landet er enige med utdanningsministeren i at man må arbeide for best mulig kvalitet i skolen. Spørsmålet er bare hvordan vi skal nå målet, skriver Utdannings redaktør i denne lederartikkelen.

Publisert Sist oppdatert

Utdanningsminister Kristin Clemet har gjort det til en fanesak å arbeide for best mulig kvalitet i skolen. Det vet vi at samtlige lærere her i landet er enige med henne i, spørsmålet er bare hvordan vi skal nå målet.
 
Statsråden og hennes nærmeste medarbeidere peker ofte på at ressursinnsatsen i norsk skole er stor, men resultatene står ikke helt i stil med satsingen. For å bedre kvaliteten, vil de blant annet offentliggjøre resultatene fra hver enkelt skole.
 
I tillegg ønsker de å innføre fritt valg av skole - i den grad det er mulig å innføre noe slikt i vårt langstrakte og mange steder tynt befolkede Norge. Realiteten er gjerne at folk er mest opptatt av å sikre den ene skolen de har.
 
En forsmak på hva offentliggjøringen av resultater og ulike tester kan føre til, fikk vi for et par uker siden da Aftenposten slo stort opp hvilke "skoler barna dine bør gå på for at de skal bli flinke til å lese". Undersøkelsen gjaldt 2. klassinger i Oslo, og det ble presentert en oversikt som viste at skolene på vestkanten gjennomgående hadde få barn som hadde problemer med å lese, mens det var langt flere med problemer andre steder i hovedstaden.
 
Kristin Clemet sa i en kommentar at det kanskje ikke var så viktig med konkurranse, men hun mente likevel at "erfaringene fra enkelte skoler kan bli brukt til å gjøre andre bedre". Samtidig la hun vekt på at det allerede er en viss konkurranse mellom skolene, hittil mest basert på rykter.
 
Kommentarene fra faglig hold lot ikke vente på seg, og Ingolf Austad ved Senter for leseforskning i Stavanger sa til Utdanning at det var meningsløst å si noe om kvaliteten på skolene ut fra testene som var gjort.
 
Det samme ga Austads kollega, Ragnar Gees Solheim, uttrykk for: - Skoler som ligger nederst på listen, kan godt være de beste skolene - de som har hjulpet mange elever med svake leseferdigheter i utgangspunktet, sa Solheim til Dagsavisen.
 
Ikke vet vi om den politiske ledelsen i departementet bryr seg om slike innvendinger, men det bør alle vi andre gjøre. For dette kan fort bære helt galt av sted.
  

Powered by Labrador CMS