Aktive og deltakende elever i musikkfaget

Det er vel litt uhederlig å prøve å hekte en lærer fast i den situasjonen vedkommende var i for 40-50 år siden, spør Ketil Vea i dette innlegget, som er et svar til Odd Olav Bakksjø sitt innlegg fra 5. september 2002. 

Jeg er glad for at Bakksjø ble musiker og musikklærer, tross undertegnedes "håpløse brune bok". Siden han trekker fram denne publikasjonen starter jeg like godt mitt tilsvar der:
 
Jeg tror at den håpløse boka er "Temaboka" fra 1965 siden det nevnes "atonale, dissonante og lite logiske øvestykker" som da tydeligvis utløste "sorg og tenders gnidsel". Det er altså snart 40 år siden boka ble til, i en helt annen situasjon for skolefaget musikk, og med en litt annen vektlegging enn også jeg kom til å foreta etter hvert.
 
Likevel aner jeg at betegnelsen "øvestykker" avslører en total misbruk av temasamlingen. Hadde læreren fulgt forordets intensjoner og "bruksanvisning" og pedagogisk skikk på den tiden, ville samlingen forhåpentlig ikke nedfelt disse bitre minnene!
 
Jeg ga forresten et par år tidligere ut "Spilleboka" - metodisk blokkfløytebok. Og jeg vet at mange også kan ha såre minner fra denne og lignende bøker, både fordi ensidig blokkfløytespill (sopran), uten vokalt og instrumentalt supplement, er problematisk, og ikke alle lærere hadde muligheter til å innpasse det nye utøvende innslag i sine miljøer. Men også her var det viktig å bry seg om de pedagogiske intensjonene, som dessuten for mitt vedkommende ble nedfelt i heftet "Metodisk improvisasjon for lærere".
 
Den viktigste inspirasjonskilden til "Spilleboka" var utvilsomt Orff Schulwerk, et nyttig og kjærkomment hjelpemiddel for mange lærere, med både sang, spill og bevegelse, men også det ble delvis misforstått og dårlig utnyttet.
 
Når jeg har dvelt litt med mine bøker, er det fordi jeg føler at også Bakksjø har "taklet mannen og ikke ballen", som han sier. Jeg leste hans svar, og lurte et øyeblikk på om det virkelig var min artikkel det dreide seg om, så langt på siden syntes jeg han traff med sine "synsinger"! For som så ofte ellers tillegger man dessverre motparten meninger man ikke kan være sikker på at han har. Kanskje hadde Bakksjø stått seg på å lese debattinnlegget ut fra en noe mer sympatisk innfallsvinkel!   
 
Mitt første innlegg var denne gangen skrevet i foreldrefrustrasjon, ikke primært som lærer, og likevel: Jeg regner med at Bakksjø som alle andre lærere med årene forandrer innstilling og tyngdepunkt i sin undervisning. For min del har det vært en selvfølge. Derfor er det vel litt uhederlig å prøve å hekte en lærer fast i den situasjonen vedkommende var i for 40-50 år siden? 
 
Jeg har i aktuelle bøker og skriverier hatt som hovedærend å trekke det musikalske lærestoffet ut fra barnas egne erfaringsmiljøer, og er så fri å vise til to bøker fra senere år - "Musikk, en menneskerett" og "30 epistler om musikk i skolen - til en medstudent". Ut fra disse skriftene skulle det vel ikke være riktig så mye å kives om, for aktive og deltakende elever vil vi vel alle ha.
 
Jeg mener dessuten at i faget musikk må aktivitetene og deltakelsen primært være knyttet til et musikalsk basismateriale. Det aner meg at det kanskje er her eventuell uenighet fortsatt ligger.
 

Powered by Labrador CMS