Toppledere uten troverdighet

Men dette gjelder bare for alle andre - ikke dem selv. I forrige uke presenterte Dagbladet en oversikt som viser hva noen av toppene har fått i lønnsøkning siden 1991: Den prosentvise økningen varierer fra 139 til 360, mens snittet for vanlige lønnstakere er 50 prosent. Og
50 prosent av 200 000 kroner er noe helt annet enn 50 prosent av en million.

Den som topper oversikten over lønnsøkning i perioden, er Telenor-sjef Tormod Hermansen som har en årslønn på 3,1 millioner kroner. Når han går av til sommeren, vil han beholde lønnen i ett år - senere må han nøye seg med skarve to millioner.

Dette er på mange måter ikke noe nytt, vi har sett den samme utviklingen år etter år siden oppturen for norsk økonomi begynte å komme i 1993. Solidaritetsalternativet som LO og Næringslivets Hovedorganisasjon har snakket så varmt om, har ført til at forskjellene i Norge har økt dramatisk. Så graverende er det at den gamle Høyre-høvdingen, Kåre Willoch, sammenligner det med føydaltiden.

- Vi er i ferd med å utvikle et alvorlig klasseskille i den vestlige verden som ikke er ulikt føydalvesenets. Det er på høy tid at noen setter seg ned for å se på det kapitalistiske systemet. Slik det fungerer nå, er det de samme lederne som fører skipet på grunn som stikker av med fortjenesten, sa Willoch til Dagbladet 26. februar.

Vi er snart i gang med et lønnsoppgjør hvor mange grupper kommer til å gjøre sine krav gjeldende - både i privat og offentlig sektor. Og fortsatt vil vi fra både NHO-ledelsen, fra sentralbanksjefen og fra ledende politisk hold få beskjed om at vi må holde igjen. Denne gangen tror vi få vil høre på dem, de har mistet for mye av troverdigheten.

Norge er ett av de aller rikeste landene i verden, men likevel er det relativt mange som sliter økonomisk. Det er med andre ord fordelingen av rikdommen som er problemet, og dette rammer blant andre mange av dem som arbeider i offentlig sektor.

Lærerne, lektorene og skolelederne har hatt en positiv utvikling (delvis selvfinansiert) de siste årene, men mer gjenstår før lønnsløftet er gjennomført. For førskolelærerne og styrerne i barnehagene er det ikke aktuelt å vente lenger: I første omgang må de få tettet gapet på
50 000 kroner opp til sammenlignbare, mannsdominerte yrkesgrupper.

Det som opptar oss, i tillegg til lønnsforskjellene, er det store gapet mellom den private rikdommen og den offentlige fattigdommen. I denne utgaven av Utdanning tar vi for oss situasjonen for skolene i noen av de Høyre-styrte kommunene her i landet. Ikke fordi Høyre nødvendigvis er noe dårligere til å styre enn andre partier, men fordi de har vunnet de to siste valgene på grunn av løfter om skolesatsing.

Resultatet hittil må sies å være magert, og det som blant annet slår oss, er at det i stor grad skyldes skrantende kommuneøkonomi. Slik trenger det ikke være, men det forutsetter at Høyre (og noen andre partier) prioriterer annerledes. For eksempel ved ikke å være fullt så opptatt av skattelette som de hittil har vært.