Pensjonistkontingenten
Pensjonistane er ein viktig ressurs for Utdanningsforbundet, i kraft av sine kunnskapar og si lange erfaring, skriv Helga Hjetland i dette debattinnlegget.
Pensjonistane er ein
viktig ressurs for Utdanningsforbundet, i kraft av sine kunnskapar
og si lange erfaring. Det vert difor heilt gale når ho på
telefon vert spurd om ho ønskjer å melde seg ut. Slik
skal me ikkje møte medlemmer som har klagemål å
framføre.
Kontingenten er vedteken
på stiftingskongressen. Den var omstridt, men eit klårt
fleirtal røysta for. Dette må sjølvsagt dei tilsette
leggje til grunn når dei svarar på spørsmål,
men utan å orde frampå om utmelding. Debatt om dette
må gå føre seg mellom oss tillitsvalde, som er
ansvarlege for vedtaket, og dei medlemmene som engasjerer
seg.
Vedtaket har ei
prinsipiell grunngjeving. Styringsgruppa, som førebudde
samlinga av Norsk Lærarlag og Lærarforbundet, valde
å leggje til grunn eit prinsipp om at alle medlemmer med fulle
medlemsrettar skulle betale kontingent. Men at denne skulle vere
mykje mindre for pensjonistar enn for dei yrkesaktive. Det
hører og med til dette at pensjonistane i Utdanningsforbundet
har fått ein sterkare posisjon enn det som var tilfelle i dei
gamle organisasjonane, m.a. ved at dei vert representerte i
representantskapet.
Kontingent inneber ei
utgift, som pensjonistmedlemmene i dei gamle organisasjonane ikkje
hadde. I sum vert det likevel slik at gevinsten for dei som
også nytter seg av forbundets forsikringstilbod langt
overstiger denne utgifta, slik at det vil løne seg å
halde oppe medlemskapen også for pensjonistar. Neste gong
dette kan handsamast vil vere på landsmøtet i
Utdanningsforbundet hausten 2003. Då vil vi og ha skaffa oss
erfaringar med ordninga og kan leggje desse til grunn for debatt og
vedtak om kva som skal gjerast gjeldande framover.