Når sjefen ljuger

Når klassen spør meg, hvorfor de har et verdenskart fra 1954 på veggen i klasserommet, så svarer jeg: - Fordi sjefen ljuger.
Når klassen spør meg hvorfor de må tegne fuglekasser istedenfor å snekre dem, så svarer jeg: - Fordi sjefen ljuger.
 Når klassen sitter med yttertøyet på innendørs og spør hvorfor vi ikke kan skru opp varmen, så svarer jeg: - Fordi sjefen ljuger.

Etter hvert synes gjengen at det høres nifst ut med en sjef som ljuger så mye.
"Inntil nå synes jeg rektor var ok han," kommer det fra første raden.
"Det er sjefen til rektor som ljuger," forklarer jeg, og blir litt betenkt i forhold til det jeg har satt i gang.

"Åssen ljuger sjefen?" spør Roy, som selv er sjefen for verstinggjengen. Til tross for at det er tidlig mandags morgen, er han plutselig heltent med tanken på å lære noe om ljuging på skolen, han som trodde han kunne det meste om den slags.
Resten av 8. klasse har også kommet ut av mandagsdvalen og venter på glupe svar fra meg.

Å ha dialog med 28 ungdommer samtidig, er ikke vanlig kost for en lærer, og med evalueringstrusselen fra Clemet i frisk minne, kjører jeg i vei.
Jeg forklarer om skolebudsjetter og løfter fra ulike partier, løfter som aldri blir holdt, og jeg bruker ordet bløff.

Er det noe de forstår, så er det ordet bløff, de som har bløffet foreldre og ikke minst lærerne sine gjennom en del ungdomsår.
Nå treffer bløffen dem selv og gjør dem harme. Moralen er som oftest selektiv.

"Hvorfor klager ikke rektor?" spør Elin på andre rad.
"Fordi alle rektorer har fått munnkurv av sjefen," svarer jeg, og jeg kan se på ansiktene deres at tankene går til farlige rotweilere som må gå med slikt fordi de ellers flyr på folk.

"Har ikke du fått munnkurv?" er det en som spør, og tanken på en stum lærer får hele gjengen til å le.
"Det er ikke så lett å sette den slags på en som er 60 år. Dessuten er det mange av oss, og det hadde tatt seg dårlig ut å plage eldre mennesker slik."

Gjengen nikker samtykkende, og en av verstingene mumler at sjefen høres teit ut.

"Sjefen er ei kjerring," kommer det fra Lars, som er en av de få i klassen som leser aviser og hvis far sitter i bystyre.
"Den dama er ikke god," kommer det nesten unisont fra gjengen foran meg.

Samfunnsfagtimen kan aldri bli den samme igjen etter en økt som denne.