En dårligere forsikringsavtale

Utdanningsforbundet med sine nær 130 000 medlemmer burde være en ettertraktet samarbeidspartner for alle som selger varer og tjenester. Hvorfor har vi da fått en så dårlig forsikringsavtale?

Vi har regnet og sammenlignet tilbudene forsikringsselskapet Vesta kunne tilby Lærerforbundet i fjor med det tilbudet Utdanningsforbundets medlemmer ble presentert for i år. Her er tre regneeksempler. I alle tre eksemplene har vi par der en av partnerne er medlem og den andre ikke, og de har følgende forsikringer:

Regneeksempler:

Betalingen i 2002 blir oppdelt i to terminer i forhold til én tidligere. På denne måten var ikke halvårspremien som skulle betales i januar 2002 større, men heller litt mindre (for de fleste) enn tidligere årspremier. 

Vestas ytelser er veldig like i de to avtalene, bortsett fra at den tidligere 10 G-kategorien er endret til 11 G. Forsikringsvilkårene har til og med samme nummer og har tilnærmet identisk innhold i begge avtalene.

Ut ifra mine beregninger er gruppen mellom 31 og 35 år de eneste som kommer ut av videreføringen av avtalen med en akseptabel (liten) premieøkning.

I brevet medlemmene mottok før jul i 2001 om det nye forsikringstilbudet, ble det sagt at for dem som ønsket det skulle den nåværende forsikringsavtalen videreføres uten at medlemmene skulle måtte gjøre noen ny bestilling. En avtale mellom to parter forutsetter at begge parter yter og mottar i et forhold begge finner akseptabelt. Forsikringsselskapet yter økonomisk kompensasjon ved død eller uførhet, og medlemmene yter igjen ved å betale en årlig premie.

Dersom en avtale videreføres, forutsetter dette at forholdet mellom ytelsene til avtalepartene står i tilnærmet samme forhold før og etter "videreførelsen". Vi trodde dette var elementært, men tydeligvis ikke for Utdanningsforbundet og Vesta.

Det vi er vitne til i ovenstående priseksempler er en vesentlig svekkelse av avtalen sett med medlemmenes øyne, og en enda større forbedring av avtalen sett fra Vestas ståsted. Vesta får i pose og sekk, både mye høyere pris og 90 000 nye potensielle kunder (fra Norsk Lærerlag) som er gode betalere, ikke spesielt utsatt for tidlig død og uførhet i forhold til befolkningen som helhet, og med stor sjanse for at de flytter flere forsikringer (hus- og bilforsikringer) og blir "totalkunder", dersom Vesta er konkurransedyktige.

Hvordan kunne et fagforbund, som årlig er i harde forhandlinger med arbeidsgivere, greie å forhandle fram en så dårlig avtale på medlemmenes vegne? Noen vil vel si at etter resultatene av skolepakkeforhandlingene lar en seg ikke lenger overraske, men vi må kunne forvente mer av den tredje største fagorganisasjonen i Norge.

Vi krever derfor en forklaring på hvordan et så elendig forhandlingsresultat kunne godkjennes og sendes ut til medlemmene, og vi ber også om at ansvarlige personer i Utdanningsforbundet skisserer hva de har tenkt å gjøre for å rette opp denne forverringen av medlemstilbudet, og når vi kan forvente en ny forsikringsavtale som er bedre enn dem vi hadde da vi var to vesentlig mindre fagforbund.

Tillitsvalgte er nå kommet i en ganske pinlig situasjon etter å ha påvirket og argumentert for sammenslåingen i flere år overfor skeptiske kolleger, som nå kommer og spør om denne forsikringsavtalen er representativ for det vi vil motta av ytelser fra det nye Utdanningsforbundet.

Vi i klubben ved Stranda vidaregåande skule håper på et svar som er klargjørende for skuffede medlemmer, og som kan overbevise oss om at dette ikke er representativt for Utdanningsforbundets forhandlingsdyktighet, og at denne glippen vil bli rettet opp ved første anledning. Vi håper ikke realistmangelen blant lærerne fører til at vi sitter igjen med ledende tillitsvalgte som ikke kan regne og sammenligne gamle og nye avtaler under harde forhandlinger. Hvis dette er årsaken, må noen videreutdannes eller finne seg noe annet å gjøre.