Tariffoppgjøret på KS-området
Forhandlingsdelegasjonen og sentralstyret har
ikke hatt mot nok i disse forhandlingene, skriver
Utdanningsforbundet Oppegård i dette debattinnlegget.
Igjen har vi godtatt at arbeidsgiver
gjennomfører store endringer som legger opp til meget store
lokale lønnsforskjeller. Lønnsrammer og lønnsstiger
som sikrer kommunalt ansatte en forutsigbar lønnsutvikling, er
med et pennestrøk fjernet fra Hovedtariffavtalen, vi har
fått et nytt lønns- og forhandlingssystem som vi ikke
ønsker.
Utdanningsforbundets medlemmer i kommunal
sektor i Oppegård var forberedt på å gå til
streik for å kjempe for kravene
Utdanningsforbundet/Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO)
stilte. Laila-Brith Josefsen sier i Utdanning nr. 15 at
forhandlingsdelegasjonen anbefalte det nye systemet fordi vi fikk
dempet noen av skadevirkningene og fordi de andre organisasjonene
aksepterte det.
Vi i Utdanningsforbundet Oppegård lurer
på om vår nye "sterke" organisasjon i det hele tatt kan
ha en egen lønnspolitikk og kjempe for den under framtidige
lønnsoppgjør. For to år siden "satt Norsk
Lærerlag på gangen" under forhandlingene, allikevel gikk
vi ut i streik. Hvordan kan det ha seg at vi i år med det nye
store Utdanningsforbundet og det enda større UHO ikke kan ta
en konflikt alene? Er det slik at vi forkaster våre prinsipper
bare vi får penger nok, eller er det slik at når LO
aksepterer noe så må vi andre bare følge etter?
Etter dette lønnsoppgjøret er det
lett å finne lønnsvinnere. Det er også lett å
finne lønnstaperne. I år hadde vi tro på at styrerne
skulle få et skikkelig sentralt løft. Kanskje ikke
så mye som de offensive kravene vi ble presentert til å
begynne med, men forventningene var store. Da er et generelt
tillegg på 6000 kroner lite å juble for.
At en førskolelærer uten lederansvar
får lønnsopprykk på inntil 34.000 kroner er flott,
men i forhold til styrerens opprykk på 6000 kroner er det
vanskelig å finne meningen. Å tro at en skal kunne rette
opp alle skjevheter lokalt med 0,5 prosent fra første mai og
1,5 prosent fra nyttår, er ren utopi. De sentrale partene kan
ha så mange føringer de bare vil, men hvis det ikke er
nok penger i potten kan en ikke utrette mirakler.
Utdanningsforbundet Oppegård mener
forhandlingsdelegasjonen og sentralstyret ikke har hatt mot nok i
disse forhandlingene. Vi må tore å stå klarere
på noen av våre prinsipper og vise det ved ikke å
akseptere alt.
Selv om noen grupper har fått et markant
lønnsløft, har grupper som vi i mange år har kjempet
for fått lite eller kun generelt tillegg. Vi har i altfor
liten grad vært på banen og markert motstand mot systemet
vi nå har godtatt. Det kunne vi ha fått store muligheter
til gjennom en konflikt.