Nødropet fra Holumskogen

Holumskogen skole i Nittedal kommune er en god skole, en skole som gjerne vil bli en av utdanningsminister Kristin Clemets demonstrasjonsskoler. Men Holumskogen skole har et problem som den dessverre deler med mange andre skoler her i landet: Den har for lite penger til å kjøpe det utstyret og læremidlene som trengs for å gi barna et enda bedre skoletilbud.
 
Derfor har et stort flertall av foreldrene vedtatt at de vil betale 200 kroner per måned for å hjelpe skolen. Foreldre ved andre skoler har begynt å tenke i samme retning, og reaksjonene er klare: I Norge skal vi ha en offentlig enhetsskole som er helt gratis. Det er et viktig politisk prinsipp som de aller fleste slutter opp om.
 
Det gjør også foreldrene til barna ved Holumskogen skole: - Vi vil ha en enhetsskole som er bra og gratis, sier Anders Nilsson, som er talsmann for foreldrene. Aksjonen i Nittedal er med andre ord ingen aksjon for privatisering av grunnskolen, det er et nødrop fra fortvilte foreldre. De lurer på hvordan det er mulig at et av verdens rikeste land ikke har råd til å gi ungene et skikkelig skoletilbud?
 
Standardsvaret fra Kristin Clemet og andre i regjeringen er at Norge bruker mange penger på skole, og at det er kommunene som prioriterer feil dersom det er krise. Samtidig innrømmer de, i alle fall gjør kommunalminister Erna Solberg det, at det blir stramt for kommunene neste år.
 
Vi tror ingen oppegående og våkne personer kan være i tvil om at svært mange kommuner sliter tungt med å få endene til å møtes. Det går ut over tjenestetilbudet til folk flest, inkludert skole og barnehage. Den stadige påpekningen fra regjeringen om gale prioriteringer i kommunene blir nærmest absurd når vi ser på hva som skjer i virkeligheten.
 
Ordførerne i Høyre- og Kristelig Folkeparti-styrte kommuner er minst like fortvilet som ordførerne i kommuner styrt av andre partier. Dersom statsrådene i Bondevik-regjeringen er så sikre på at kommunene "prioriterer feil", bør de også kunne si noe mer konkret om hvor feilen ligger. For oss høres det av og til ut som en beskyldning om sløsing, både i skolen og andre etater. Hvor kan det spares eller omstilles mer uten at det går på bekostning av kvaliteten? Det bør sentrale politikere snart kunne svare på.
 
Aftenposten hadde forrige søndag en lederartikkel som vi håper hele regjeringen fikk med seg. Foreldreaksjonen i Nittedal var utgangspunktet for artikkelen, og utdanningsministeren ble ikke levnet mye ære: - Som innbyggere i et av verdens rikeste land kan vi ikke slå oss til ro med denne beklagelige tilstanden. Vi har ikke råd til å la den offentlige skolen forfalle slik at foreldrene griper til private løsninger for å gi sine barn den starten i livet de fortjener.
 
Lederskribenten minnet også Høyre om at de gikk til valg med løfter om lavere skatt og bedre skole. - Så langt har regjeringen gjort mer for å senke skatten enn for å forbedre skolen, skrev Aftenposten. For egen del kan vi legge til: Hva slags skattelette blir det i grunnen når foreldrene må punge ut med "frivillige" egenandeler i stedet?