LO sliter

Lønnsoppgjøret kan vise seg å sette en foreløpig stopper for LOs kongstanke om å samle også de langtidsutdannede under sine vinger, skriver Utdannings debattredaktør i denne kommentaren. 

I disse dager har Gerd-Liv Valla vært LO-leder i vel ett år. Hennes utsagn om at "det skal bli like fint å jobbe som å danse" har neppe slått til foreløpig. Riktignok kan Valla notere et brukbart lønnsoppgjør, men det må være et tankekors at konkurrentene kan vise til vesentlig større suksess i det lønnsoppgjøret vi nylig har lagt bak oss.
 
Selv om LO kan glede seg over at den negative medlemsutviklingen er snudd i år ved at det for første gang på flere år er flere som melder seg inn i organisasjonen enn som melder seg ut, sliter landets største fagforening fortsatt med at unge og langtidsutdannede ikke finner den interessant..
 
Både Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) og Utdanningsforbundet har hatt uventet stor suksess i sine første lønnsoppgjør - uten drahjelp fra LO. Dette har skapt bølger i LO og på siste representantskapsmøte i Bergen 4. juni la nestleder Finn Erik Thoresen fram en storstilt plan for hvordan organisasjonen skal komme på bedre talefot med ungdom, folk med lang utdanning og ansatte i handels- og serviceyrkene.
 
I sin jomfrutale til LO-kongressen i fjor var Valla svært vag om den utdanningspolitikken LO skulle føre under hennes regime. Påtroppende UHO-leder Anders Folkestad uttalte den gangen at han for sin del godt kunne tenke seg at LO på lang sikt kunne gå sammen med utdanningsgruppene, deriblant lærerne.
 
Det har vært lite å høre av den slags i vår og lettere blir det ikke å forberede noe frieri for Valla og LO etter at både Folkestad og Helga Hjetland over en toårs periode har skaffet sine medlemmer et betydelig lønnsløft for nesten alle grupper.
 
I sin tale på 16 manussider i maidagene i fjor ofret Valla mye plass på balansegangen mellom privat og offentlig sektor. Mange vil hevde at hun var for opptatt av privat sektor. Valle brukte bare én side på  LOs framtidige utdanningspolitikk. Her kom de kjente tonene om at utdanning handler om rettferdighet, likeverdighet og solidaritet, noe svært få vil bestride. I tillegg kom hun med en uttalt redsel for at kunnskapssamfunnet, som Arbeiderpartiet har størst ansvar for å ha utviklet, kan komme til å utvikle klasseskiller.
 
Alt i alt kunne dette stått i Aps partiprogram. Valla var som sine partifeller den gangen opptatt av å "representere forskjelligheten", men ikke akseptere urettferdigheten, og hun understreket at LO fortsatt ville kjempe for etter- og videreutdanningsreformen (EVU-reformen).
 
I ettertid er det lett å se at få av de tanker Valla var innom i sin tale er blitt materialisert i handling. Årets lønnsoppgjør har forsterket hovedinntrykket fra i fjor og nettopp lønnsoppgjøret kan vise seg å sette en foreløpig stopper for LOs kongstanke om å samle også de langtidsutdannede under sine vinger. 
  

Powered by Labrador CMS