Historieløs russ

Jeg er en eldre kvinne som helt siden jeg selv var russ, har interessert meg for russefeiringen. Jeg er i det hele tatt interessert i tradisjoner. Selv hadde jeg en rik russetid som jeg gjerne unner andre, men jeg har vondt av nåtidens russ som er så historieløs og så uvitende om tradisjoner. De vet ikke engang når de skal feire.
 
Derfor ble jeg først glad da utdanningsministeren tok aktivt del i debatten om russefeiringa. Men jeg ble sørgelig skuffet. Jeg hadde ventet en klargjøring av ministeren; nemlig den forklaringen vi fikk av vår norsklærer da vi startet vår russefeiring 17. mai, to dager før den første eksamensdagen.
 
Forklaringen fra norsklæreren var følgende: "Rus er siste stavelse i det latinske ordet despositurus. Egentlig betyr det en som skal legge av seg hornene, i overført betydning en som skal tas opp ved universitetet. I gammel tid ble den som skulle opptas ved universitetet utstyrt med horn som deretter ble støtt av."
 
Så derfor sier det seg selv at russetida faller sammen med eksamenstida. Dette skaper alvor i gleden og glede over arbeidet.
Den røde lua symboliserer hornene, det umodne, litt vidløftige som en skal renne av seg, gjøre seg ferdig med i løpet av den tiden eksamen pågår.
 
Når så sensuren er falt, og man vet at man har bestått prøvene til en høyere utdanning, er det tid for å samles rundt bålet og la de røde luene gå opp i flammer. Da kunne en med full rett sette på seg den svarte lua som et tegn på mer modenhet og verdighet.
 
Alt dette synes glemt, og det er kanskje ikke så farlig. Det gjør likevel all debatt om russ så meningsløs og vekker så mange interessante spørsmål. I stedet for å klargjøre noe som helst ga du, Kristin Clemet, deg med i de voksnes bekymrede kor om hvordan en best kunne verne russen mot farer og overlistelser. En slags kollektiv barnepassmentalitet.
 
Alle disse spørsmålene vil falle bort, eller svarene falle på plass, i det øyeblikk en innså at russetid og eksamenstid er to sider av samme sak, og så lot russen selv ta ansvar for om de vil legge mer iver i "å løpe av seg hornene" enn å få en god eksamen. Men her er altså de voksne ute med sitt "barnepass".
 
Russetid og eksamenstid må for all del ikke blandes sammen, ser det ut til. Det kan gå ut over eksamensresultatet. Hvem vet hva som er viktigst: Å gjøre noen ekstra sprell mens man ennå er umoden, eller å få beste karakter til eksamen?
 
Mitt forslag til deg, Kristin Clemet, er at du rydder opp i begrepene. De gamle tradisjonene finner en nok ikke tilbake til. Jeg er også klar over at vi lever i en ny tid, men da synes jeg også man bør finne nye ord.
 
Er nåtidens russefeiring utelukkende en løssluppen glede over å være ferdig med 12 års skolegang uten noen symbolverdi eller indre mening for øvrig? Da synes jeg man burde finne et annet navn på denne feiringen. Hva er det som gjør avslutningen på 12 års skolegang så meget viktigere enn andre milepæler i livet? Hvis det da i våre dager kan kalles en milepæl?