Aps skolepolitikk i strid med menneskerettighetene

Eks-utdanningsminister Giske er med rette blitt sterkt kritisert for den omkampen han tok i forbindelse med Oasen barneskole. Omkampen var en utfordring av flertallet på Stortinget som mente at Oasen skulle få starte opp undervisningen.

Fremskrittspartiet fremmet i mai 2000 forslag om å instruere Giske slik at skolen fikk tilbake godkjenningen, men det var H, KrF, Sp og V for feige til å være med på…

Arbeiderpartiet tviholder på sin historiske sosialistiske arv, som innenfor skolepolitikken kan benevnes som enhetsskolen, fellesskolen eller monopolskolen. Alle barn skal etter Giskes oppfatning gå i den samme offentlige skolen, lese de samme bøker og ha de samme venner, fordi Giske og partiet har en rar forestilling om at alle har godt av det samme tilbudet selv om det er snakk om helt forskjellige mennesker.

Vi har sett lignende forsøk på ensretting, kamuflert som tilbud i et annet land etter 1917.

Menneskerettighetene art. 13, som er en del av det norske lovverket, slår fast at foreldre og foresatte har rett til å velge et alternativ til den offentlige skolen, basert på minstestandarder og godkjenning.

Valgfriheten som foreldre og foresatte har i forhold til sine barns utdanning, er mikroskopisk i Norge - 1,5 prosent av elevene går på private skoler.

Alle barn er forskjellige, med ulik bakgrunn og ulike behov, og derfor fungerer ikke den offentlige skolen like godt for alle. Den individuelt tilrettelagte eller tilpassede opplæringen som alle barn har krav på etter loven, forsvinner et sted mellom møter og skjemaer som lærerne bruker mye av sin tid på. At den norske enhetsskolen mangler kvalitet fikk vi en bekreftelse på før jul da det ene nedslående resultatet etter det andre tikket inn. Nå bør også Ap skjønne at det ikke lenger nytter å kaste penger inn i et system som ikke fungerer.

Ja til privatskoler og ja til valgfrihet!!