Clemet og KrF i utakt

- Den nåværende privatskoleloven er helt håpløs, uttalte statsråd Kristin Clemet da hun gjestet Utdanningsforbundets representantskapsmøte. Uttalelsen er oppsiktsvekkende, sett i lys av at Høyre og Kristelig Folkeparti ikke var helt på linje i dette spørsmålet før valget. Da var Høyres nestleder Inge Lønning opptatt av at Norge i større grad skulle følge Sverige og dekke kostnadene fullt ut for private skoler. Han fikk imidlertid klar beskjed fra KrFs daværende skolepolitiske talsmann Arne Lyngstad om at han og hans parti var godt fornøyd med privatskoleloven slik den var.

I Sem-erklæringen heter det imidlertid at man "vil innføre et eget tilskudd for kapitalkostnader og vurdere en økning av driftstilskuddet". Dette skal skje innen 2005.

Dette kan bli en profileringssak for samarbeidsregjeringen. Nylig ga kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland grønt lys for at private skoler skal få lov å arrangere lotterier. Tidligere har Lotteritilsynet nektet privatskoler å ha lotteri fordi skole er et offentlig ansvar - selv om privatskolene bare får 85 prosent av staten til dekning av driften og null prosent til bygninger.

Clemets utsagn om at den nåværende loven er " helt håpløs" er etter undertegnedes mening i tråd med virkeligheten. Det var i 1985 vi fikk en revisjon av privatskoleloven under daværende utdanningsminister Kjell Magne Bondevik.

For å få støtte måtte enten
a. Skulen være skipa av religiøse og/eller etiske grunnar.
b. Skipa som et fagleg-pedagogisk alternativ.
c. Skipa for undervisning av norske born/norsk ungdom i utlandet.
d. Skipa for å fylla eit kvantitativt undervisningsbehov.
eller e. Ha til føremål å gje vidaregåande yrkesretta undervisning som ikkje vert gjeven ved vidaregåande offentlege skular.

Ved skiftende regjeringer fra Arbeiderpartiet eller ikke-sosialistiske partier har tolkningen av loven vært svært tradisjonell. KrF og deres samarbeidspartnere har stort sett tolket søknader etter punkt a. i lovteksten som handler om religiøse eller etiske grunner, mens Ap stort sett har vært opptatt av b. og c. som omtaler alternativ pedagogikk eller om det foreligger et kvantitativt behov for en privatskole. Nå vil privatskoleloven bli sendt ut på høring uten at noen helt vet hva statsministeren fra KrF måtte mene om det.

Vi hilser tiltaket velkomment. Dersom staten skal støtte private skoler, bør den gjøre det fullt og helt, ikke minst for å unngå at vi får flere skoler der skolepengene virker usosialt. Private skoler, eller friskoler som svenskene kaller dem, er neppe noen fare for utdanningstilbudet. I dag går 1,7 prosent av elevene i private skoler.