Tøff statsråd i urent farvann

Det skjer mer i norsk skolepolitikk enn på meget lenge. Etter et halvt år har Kristin Clemet (H) slått til med en rekke forslag som vil få konsekvenser for store deler av det norske folk, hvis det går som statsråden ønsker.
 
Ett sentralt område er den nye regjeringens privatskolepolitikk. Etter å ha studert Søta Brors nyorientering på området, har Clemet tatt i bruk svenske termer. Nå heter det friskoler eller frittstående skoler. Kjært barn har mange navn.
 
Torsdag 18. april lanserte Utdanningsdepartementet sin "høring om frittstående skoler". Der heter det at det skal bli lettere å starte frittstående skoler, samtidig som kvalitetskontrollen med skolene skal styrkes og staten overtar det fulle ansvaret for å føre tilsyn. Kravet til formål skal erstattes av kravet til kvalitet, heter det blant annet i denne meldingen som skal ut til høring. Fristen er 11. september, men det skulle undre oss mye om ikke det nyoppnevnte Kvalitetsutvalget også må si noe om dette i sin delinnstilling som skal avgis allerede i juni.
 
Statsråd Clemet var nesten ikke blitt varm i trøya før hun annonserte at hun ville gjøre noe med den "håpløse privatskoleloven" fra 1985 som nåværende statsminister var hovedarkitekten for.
 
Det var stor glede da presse og kringkasting ble invitert til Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo for å lansere tankene nevnt ovenfor. Både elever og lærere gledet seg tydelig over tiltaket.
Spørsmålet blir om de kanskje har gledet seg for tidlig.
 
Senere kunne man lese i den kristne dagsavisen Vårt Land at Clemet klart understreker at friskoler ikke er trossamfunn. Kristne friskoler har ikke retten på sin side dersom de ønsker å utelukke homofile som lærere, kan statsråden videre fortelle. Det skal ikke gå an å kreve at ansatte ved de kristne friskolene skal forplikte seg til et heterofilt, monogamt og livslangt ekteskap.
 
Bakgrunnen for denne aktuelle problemstillingen er at Stiftelsen Kristiansund Friskoler (KRIFRI) søker om å få etablert en privat grunnskole i nordmørsbyen der man ønsker disse begrensningene. Dette har allerede ført til stor politisk debatt både lokalt og nasjonalt.
Arbeidsmiljøloven regulerer dette, sier statsråden. Den har en unntaksbestemmelse som gir trossamfunn adgang til ikke å ansette homofile, men privatskoler er ikke et trossamfunn.
 
På midten av 1990-tallet gikk det temmelig hett for seg nettopp på KG. Der hadde man hatt den dyktige og populære læreren Knut Løken i 25 år. Han fant ut at han ville oppløse sitt ekteskap for å gifte seg med en annen. Skolen ville gi ham sparken, men Løken tok kontakt med sin fagforening, Lærerforbundet, som støttet ham i å gå til rettssak mot skolen. I byretten vant KG fram med en knepen seier som i lagretten ble til en total seier for Løken. Skolen vurderte å bringe saken frem for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men det ble ikke gjort. Derimot innførte man interne regler ved ansettelse for å unngå at dette skal gjenta seg i fremtiden.
 
Tidlig på 1980-tallet var også skolen ute i hardt vær da den nektet å ansette lærere som ikke var personlig kristne. Skolen brøt dermed en paragraf i arbeidsmiljøloven.
 
Dette er bare noen få eksempler på hvordan det har vært tidligere, og at statsråd Clemet lett kan komme ut i urent farvann i sin iver etter å reformere lov om private eller frittstående skoler.
 
Vi ser frem til resultatet av høringen. At det kan bli bråk internt i samarbeidsregjeringen, er vel neppe noen sterk profeti, selv om KrFs Lars Riise vil få bort "talibanstempelet" på partiets politikk.
 
Det er naturlig at det følger en stortingsmelding etter en bred høring. Om det kommer noen slik, gjenstår å se. Statsminister Bondevik og hans parti tør neppe ta sjansen på å gi et samlet storting fullmakt til å avgjøre en så delikat sak.