Språktester er nødvendige

I Utdanning nr. 1 advarer Peder Mikkelsen, lærer og forsker ved Højvangseminaret i Danmark, mot å teste språket til fremmedkulturelle barn. Vi sier heller: Tester er nødvendige, men testing uten påfølgende tiltak har liten verdi.
 
En slik tittel og en slik påstand som den i nr. 1 ("Språktester tildekker mer enn de avklarer", sidene 34 og 35) må få en reaksjon: På skolen opplever vi ofte at lærere henviser tospråklige elever til oss med henvisningsgrunn "dysleksi?". "Han snakker jo så godt norsk," blir det sagt. Undersøkelser og prøver som vi foretar, viser imidlertid at det ikke står så bra til med norskkunnskapene.
 
Peder Mikkelsen sier også at det er ergerlig at årene går uten at elevene får hjelp til å forebygge problemene. Dette er de samme tankene vi har gjort oss når vi har fått henvist tospråklige elever i 4. og 5. klasse og i ungdomsskolen med spørsmål om dysleksi, og det viser seg at norskkunnskapene har vært til dels svært svake.
 
Vi bestemte oss derfor for å gripe tak i spørsmålene som reiste seg. Hvis vi ved enkle prøver som allerede foreligger, kan finne ut noe om hva som ofte er vanskelig å lære, og så tar tak i det i 1. klasse, mener vi at vi kan spare dyrebar tid for elevene.
 
Vi har startet en prosess som, i samarbeid med lærere og assistenter, tar sikte på å forhindre eventuelle problemer senere. Elevene blir samlet i små grupper av dem som trenger ekstra trening, både tospråklige og elever med norsk som morsmål. I tillegg til at klassen får låne materiell som logopedtjenesten har fått midler til gjennom SAMTAK, har vi utarbeidet et idéhefte som skal lette arbeidet for allerede belastede lærere.
 
Vi er selvfølgelig enige i Lise Iversen Kulbrandstads synspunkter i den samme artikkelen. Det er nødvendig med mer kunnskap om både tospråklighet og norsk som andrespråk. Dette må det arbeides mer med i førskole- og allmennlærerutdannelsen.
 
Vi anser barnehagen som svært viktig i forhold til språkutviklingen. Testing uten påfølgende tiltak har imidlertid liten verdi. Fremdeles er det mange barn som ikke kommer i barnehage, og vi mener derfor at det er viktig å forsøke å ta tak i problemene fra 1. klasse. Jo høyere elevene kommer oppover i klassene, desto større blir kravene til formelle norskkunnskaper. Vi har ikke tid til å vente på det perfekte program for testing og tilrettelegging for læring som eventuelt kommer!
 
(Innlegget er forkortet. Red.)