Rått og brutalt

Nylig ble konferansen "Rått og brutalt - det nyliberale arbeidslivet" arrangert.. Her ble det satt søkelyset på hvordan arbeidslivet blir stadig hardere som følge av økende krav til innsats, effektivitet og omstilling fra den enkelte arbeidstaker. Aksjon for velferdsstaten, som Utdanningsforbundet er medlem av, sto som arrangør av konferansen. Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland holdt åpningstalen.
 
Det er ytterst prisverdig at konferansen ble arrangert. Gjennom den kan arbeidstakerne og deres fagforeninger bli enda mer bevisste på hva som foregår når det gjelder både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet, og de kan med større kraft ta opp kampen mot forverringene som skjer så å si daglig. Noen illusjoner om at de opplysningene som framkom under konferansen skal påvirke arbeidsgiversida eller styresmaktene til et mer menneskevennlig arbeidsliv, er det likevel ingen grunn til å ha.
 
Det er hevet over tvil at også lærerne de siste par tiåra har fått merke et stadig mer brutalt arbeidsliv: De krav som generelt er gjort gjeldende for arbeidstakerne i dette landet om økt innsats, effektivitet og omstilling, har lærerne til fulle fått merke gjennom blant annet nye lærerplaner og nye arbeidsavtaler. Skolepakke 1 og skolepakke 2, som lærernes egne fagforeninger har tatt initiativet til, oppfattes av mange lærere som å være de avtalene som i størst grad har forverra deres arbeidsforhold.
 
Pakke 1 innebar en rekke effektiviseringstiltak som gjør arbeidsdagene og arbeidsåret enda mer breddfulle av oppgaver. Alle muligheter for nødvendige pustepauser, som øvrige arbeidstakere fortsatt har, ble effektivt fjerna. Pakke 2 medførte så en økning av den mest byrdefulle delen av lærernes arbeid - undervisningsdelen - uten at lettelser ellers ble gitt.
 
Til dette eventuelle forsvaret fra organisasjonenes sentrale ledere sin side, er det å si at medlemmene verken under gjennomføringa av skolepakke 1 eller skolepakke 2 hadde anledning til avgjørende påvirkning forut for avtaleinngåelse.
Det skal ikke underslås at lærerne nå nominelt tjener bedre enn for eksempel for ti år siden. Prisen for mer lønn har imidlertid vært svært høy, en arbeidsdag og et arbeidsår som stadig flere opplever som så hardt, krevende og stressende at det knapt er til å holde ut. Dette bør anfekte blant annet Helga Hjetland når hun snakker om et rått og brutalt nyliberalt arbeidsliv.
 
(Innlegget er forkortet. Red.)