Look to Denmark

Det er ikke bare Elias Rukla, Dag Solstads lektor, som er frustrert over skolen. Her vil jeg konsentrere meg om en lektor fra Hamar, Willy Flock, og noen danske kolleger av ham, lærerekteparet Birthe Louise Bugge og Peter Harder, den siste professor ved Københavns universitet. De er levende opptatt av skolen og da særlig den videregående. De er mest uenige.
 
I en pamflett utgitt på eget forlag tar Flock et krast oppgjør med skoleutviklingen. Her får Reform 94 gjennomgå. I et språk som er langt fra lektoralt hudfletter han elever og skoleadministrasjon på en måte som gjør det litt vanskelig å ta ham helt alvorlig. Det er likevel ikke vanskelig å følge ham i hans kritikk av innføringen av Reform 94. Det er sagt og skrevet mye om Gudmund Hernes' rolle i denne sammenhengen. Vi vil her bare peke på at Hernes kunne lært litt av sin forgjenger Helge Sivertsen. Han forsto at skulle han få til en så stor reform som niårig skole var den gangen, måtte han ha lærerne med seg. Flock representerer den lektorgenerasjonen som Sivertsen elegant hoppet bukk over.
 
I Danmark har den akademiske tradisjonen hatt bedre vilkår enn her hjemme. Derfor er ikke Bugge / Harder like rasende på utviklingen som Flock. Men de stiller ubehagelige spørsmål i boken "Skolen på frihjul. Om lærerrollen og det forsvundne elevansvar". Det må snus på rollene i videregående skole, mener de blant annet. Elevene må ta tilbake ansvaret for å lære noe. Lærerne må stå sammen og kreve noe av elevene. Forfatterne sender ut positive signaler til de unge og begrunner hvorfor skolen blir et uutholdelig sted både for lærere og elever dersom de ikke tar ansvar for hvert sitt og ikke blander rollene.
 
Elevene i dagens skole har helt mistet ansvaret for det som skjer i undervisningen. Trass i alle gode intensjoner om "eleven i sentrum" er det lærerne som tar seg av undervisningen. Samtidig har elevene det mer travelt med å konsentrere seg om de "viktige" ting i livet; kjæresten, klikken, førerkortet og jobben på Rimi, Rema eller Mega. De vil gjerne lære, men det skal være intravenøst. Og i frykt for å få rykte på seg som dårlig lærer, "forfaller lærerne stikk imot alle pedagogiske hensikter - til å stå og kverne ved kateteret".
Elevene må få utfordringer som i arbeidslivet. Her oppfører de seg perfekt og kommer aldri for sent.
 
Ved den skolen Bugge arbeider, har hun gått sammen med kollegene om å få elevene til å skrive under på om de har gjort leksene. Hvis ikke, tillater lærerne seg å la være å trekke dem med i undervisningen den dagen. Norsk skole er i stadig forandring. Derfor er det viktig å lytte til dem som har synspunkter som kan være med å gi våre unge en bedre skoledag. At norsk skole i øyeblikket framstår som hakket mer byråkratisk og kontrollert fra oven enn den danske, er sannsynlig. Derfor kan det være bra å se litt utenfor våre snevre grenser en gang iblant.