Humor er en alvorlig sak

Jeg ser i bladet Utdanning nr. 9 at det er laget en forening for humor. For pedagoger. Med det flotte navnet "Norsk Forum for Pedagogisk Humor" - forkortet til NFFPH.
 
Av alle selsomme ting som skjer i norsk skolevirkelighet i dag. tror jeg dette må "ta kaka". Det påpekes i Utdanning at "humor nesten ikke er omtalt i læreplanen for grunnskolen, enkelte vil kalle humoren fullstendig fraværende."
Humor - hva er det? Det er vel det bortimot mest subjektive menneskelige fenomen som finnes og kan ikke programfestes i en læreplan?
 
Humor henger sammen med det mennesket som "fremfører" den; det er enkelte mennesker som forteller de mest banale historier og folk "dør" av latter; en annen kan fortelle nøyaktig det samme og man leer ikke på et øyelokk en gang - for ikke å si en lattermuskel. Humor har noe med tilhørighet å gjøre, kulturell, geografisk, sosial --.
 
Man ler ikke av de samme tingene i Bergen og Østerdalen - stort sett. Jeg leste en gang noen "morsomme" historier fra hele landet. En fra Østerdalen var om en mann som falt i Glomma under fløtingen. Det hendte ikke noe, bortsett fra at han falt i vannet og jeg tror ikke han sa noe heller. Det syntes ikke jeg, som er fra Bergen, var noe særlig morsomt.
 
Tilbake til det subjektive. Jeg vil fortelle om en personlig opplevelse som har med humor å gjøre.
For mange år siden, da jeg arbeidet i skolen, tok jeg en sommerjobb som guide på en hurtigrutetur til Nord-Norge, og etterpå til Danmark, for en gruppe amerikanske high school-elever. Lederne for gruppen var et nokså ungt ektepar fra Utah. Den siste dagen kom fruen med et rankingskjema der jeg kunne lese deres vurdering av min innsats. Her var forskjellige kategorier som engelskkunnskaper, kunnskaper om land og folk m.m.
 
Jeg tror jeg scoret sånn noenlunde bra på de fleste, men det jeg husker spesielt godt var rubrikken der det sto "sense of humour". Her fikk jeg null uttelling! Det var virkelig interessant, for for meg hadde samme dame nøyaktig samme uttelling. Det subjektive igjen.
 
Hvordan kan man da operere med begrepet humor som om det var en fast og absolutt naturlov? Som Arkimedes` lov eller den lille multiplikasjonstabellen og nedfelle dette i en læreplan for skolen? Stakkars barn, sier jeg.
 
NB! Hvis stiftelsen av NFFPH er en aprilspøk, må dere ha meg unnskyldt!