Best å late som ingenting
Det er knapt mulig å åpne en norsk avis uten å finne en artikkel med søkelys på det som skjer i norsk skole. Både riksaviser og lokalaviser har mye skolestoff og følger det som skjer på godt og vondt.
For Utdanningsforbundet og de mange tusen
tillitsvalgte rundt om i by og bygd, er det umulig å forholde
seg nøytralt eller passivt til alt dette. Både fordi det
i stor grad handler om de materielle forutsetningene for å
lage en god skole, og fordi det handler om medlemmenes
arbeidsforhold.
Vi kjenner ingen som er interessert i å
tegne et svartest mulig bilde av situasjonen i norsk skole, det
handler aller mest om en rett og en plikt til å si ifra om
kritikkverdige og i mange tilfeller direkte helsefarlige forhold.
Samtidig vet vi at lærere og skoleledere har en sterk og
grunnfestet yrkesstolthet - de er seg bevisst at de har en av de
aller viktigste og krevende jobbene i samfunnet.
I Dagsavisen i dag sto politikere fra ulike
partier og enkelte fagfolk frem og beskyldte Utdanningsforbundet
for svartmaling, for krisemaksimering og for å ha satt seg
selv på sidelinjen. Vi er ikke sikre på hva som gjorde
sterkest inntrykk av uttalelsene som kom på trykk, men vi tror
Trine Skei Grande fra Venstre tok prisen. Når hun sier at hun
aldri har deltatt i en debatt om skolens innhold der
Utdanningsforbundet har stått bak, vet vi ikke om vi lever i
samme verden. For dette er jevnlig tema, både på kurs og
konferanser i regi av Utdanningsforbundet og i regi av Bedre Skole
- som forbundet eier.
Samtidig er det nesten umulig å snakke om
skolens innhold uten å komme inn på ressurssituasjonen.
For eksempel når elever ikke kan ha skolekjøkken fordi
skolen ikke har råd til å kjøpe inn mat. Skal vi tro
enkelte politikere, er det best å tie stille om slike forhold
og late som ingenting. Smilekurs kan kanskje være et
alternativ.