Inneklima i skoler og barnehager - hva gjør vi for at dette skal bli tilfredsstillende?

Forslag til egen arbeidsmiljølov for elever og studeneter har vært ute til høring fram til 15. august. Lovforslaget innebærer en endring fra kommunal til statlig tilsynsmyndighet, og vil kunne bidra til en mer lik praktisering av bestemmelsene. De første reaksjonene fra politisk hold, er at lovforslaget ikke er godt nok, blant annet ved at utkastet ikke nevner rettslige eller økonomiske sanksjonsmuligheter.
 
I henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skulle alle slike virksomheter ha ny godkjenning innen 31.12.1998. Fortsatt er det bare fem prosent av disse som tilfredsstiller forskriftens krav, og det største enkeltproblemet som gjenstår er utbedring av inneklima, spesielt luftkvalitet. Årsakene ser ut til å være økonomiske begrensninger, manglende kompetanse eller mangel på håndtverkere.
Den lave godkjennelsesandelen understreker at det er et god stykke vei igjen før vi kan si at skoler og barnehager har akseptable inneklimaforhold og ikke medfører utvikling av astma, allergi eller andre helseplager.
 
Som rådgiver i inneklima med faglig kompetanse innen bygningsteknologi, ventilasjon, kjemi og akustikk er vi stadig ute i skoler og barnehager for å utrede problemer, dokumentere forhold, gi veiledning og anbefale tiltak. Vi ser stadig at forholdene i skoler og barnehager er langt fra slik det bør være. Ofte går det for lang tid før det blir tatt aksjon,  og gjerne først etter at brukerne har hatt plager og klaget lenge.
 
I forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler blir en rekke forhold tatt opp. Gjennom vårt arbeid er vi mest involvert i forhold som omfattes av inneklima.  I henhold til Definisjon fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) består inneklima av :
 

  • Termisk miljø (temperaturforhold)
  • Atmosfærisk miljø (kvaliteten på luften vil omgir oss med)
  • Akustisk miljø (støynivå og klangmessige forhold)
  • Aktinisk miljø (lysforhold og annen stråling)
  • Mekanisk miljø (ergonomiske forhold)
 
Innemiljø omfatter i tillegg:
  • Estetisk miljø
  • Psykososialt miljø
 
Luftkvalitet og temperatur er forhold som ofte går igjen som problemområder. Vi ser at en rekke skoler har endret bruk, og ofte er ikke ventilasjon eller lufterutiner gode nok. I klasserom med full belastning av elever og liten eller manglende ventilasjon, stiger CO2-nivået opp mot eller godt over anbefalte grenser i løpet av en undervisningstime. Bruk av dobbelttimer, økt aktivitet i klasserommet og at elevene ikke går ut i frimunuttene forverrer forholdene. Gamle klasserom er mer egnet for tidligere undervisningsform med mer stillesittende undervisning og pause med tomme klasserom én gang i timen.
 
Målinger viser at god gjennomlufting i 10 minutter etter én undervisningstime hjelper godt på forholdene. Lengre økter og høy aktivitet forverrer forhold som høy temperatur og opplevelse av vond lukt, dårlig konsentrasjon og hodepine når ventilasjonen er for dårlig. Dessverre ser vi også at forholdene ikke alltid er tilfredsstillende selv om det er investert i nytt ventilasjonsanlegg. Her må bransjen ta selvkritikk. Anlegg må utformes i overenstemmelse med bruken av lokalene, spesielt ved valg av ventilasjonsløsning, luftmengder og plassering av ventiler.
 
Bruken av riktig belysning er også viktig. På enkelte skoler ser vi at  utstrakt bruk av lyspærer er med på å gi for høye temperaturer. Overgang til lysrør vil bedre situasjonen. Videre er det en del klasserom som har for dårlig lysforhold ved tavlene, men mange skoler har vært flinke til å investere i tavlebelysning.
 
Renholdet er ofte for dårlig i barnehager og skoler. Noe skyldes renholdspersonell og avsatt tid til renholdet. Men her er det ofte også en konflikt mellom inneklimaforhold og pedagogiske forhold. Ut fra et pedagogisk synspunkt er det ønskelig at materiell skal være lett tilgjengelig og synlig slik at det skal være inspirerende. Dette fører ofte til at ting blir stående framme, og at det er mange åpne hyller, bokser osv. Dette gir mange støvdeponier og vanskelig tilgjengelighet for renholdet. Med tanke på støv, bør ting opp fra gulvet, inn i skap og omfang av horisontale flater begrenses.
 
Lydforholdene i et klasserom kan være slik at det går ut over lærefoholdene. Elever og lærere blir unødvendig slitne. I følge vår faggruppe i akustikk, måles til tider etterklangstider i undervisningsrommene som er opp til det dobbelte av gjeldende krav. Dagens elevaktive skole med større fysisk aktivitet i klasserommene gir større utfordringer til lydforhold enn tidligere.
 
Sløydsaler og gymsaler er kjente områder med mye støy, men belastningen i i skolekorridorer og lydnivå i barnehager byr også på problemer. For å kartlegge omfanget av problemene, er det viktig å kartlegge etterklangstiden, ikke lydnivået. Lydnivået er avhengig av aktivitet og mengde produsert støy, og er følgelig variabelt. Etterklangstiden, derimot, forteller hvor godt lyden blir dempet, og om det er behov for tiltak. Vanlige desibelmålere er ikke egnet til slike målinger. Ved behov for tiltak, er det viktig å benytte personer med kunnskap om hvor dempningen skal plasseres og hvilken type som skal benyttes.
 
Vi ser også at problemer overdramatiseres på grunn av manglende kunnskap. Et typisk eksempel er asbest (og andre helse og miljøfarlige stoffer). Asbestplater i vegger eller lignende er ikke farlige så lenge de er hele og ikke utsettes for hullborring, saging eller annen mekanisk påkjenning. Asbestsanering er kostbart. Så lenge det ikke er fare for eksponering kan man kartlegge hvor det finnes, føre tilsyn med disse stedene, og heller prioritere andre mer presserende forhold. Men det er viktig at kartleggingen gjøres av fagkyndige som vet hvor de skal se etter forekomster, og som kan vurdere hva som er ufarlige forekomster, og hvor det må treffes tiltak. I tillegg er det viktig at driftspersonale får veiledning i riktig oppfølging.
 
Eksemplene på fuktskader er mange. Dette har vi sett i mange prosjekter blant annet i Oslo- og Bærumsskolene, og etter besøk i over 200 barnehager i forbindelse med vår divisjonsjefs doktorgradsarbeid rundt fukt som risikofaktor for utvikling av astma og andre helseskader. Fukt er et like stort inneklimaproblem som passiv røyking. Det er ikke sjeldent at fuktskadene i skoler og barnehager har utviklet seg over tid før det settes i gang kartlegging og tiltak. Fuktskader fører til oppformering av muggsopp og eksponering av muggsoppsporer og nedbrytningprodukter som gir økt risiko for utvikling av allergi og astma.
 
Vi ser også at byggeiere benytter enkle tiltak som utbedrer synlige skader, men ikke fjerner selve årsaken til skadene. Dette gjør at brukerne fortsatt kan være utsatt for eksponering, og at skadene dukker opp igjen etter kort tid. Fuktskader er gjerne knyttet til flate tak, våtrom med for dårlig gulvbelegg og i kjellere. Vår anbefaling er å benytte personer med tverrfaglig kompetanse. Byggeteknikk, bygg, biologi og VVS er fagområder det bør kunnes noe om, i tillegg til riktig måleteknikk. Er det soppskader innenfor dampsperrer, kan bygget få feilaktig godkjenning fordi soppsporene ikke sprer seg og gir utslag på målingene.
 
Utfordringene for inneklimaet i skoler og barnehager er mange, og kan til tider virke vanskelige å få kontroll over. Snakk med fagfolk slik at dere får kontroll med årsaken til problemene og  hjelp til å prioritere tiltak både med tanke på helseeffekter og kostnader. Det kan være penger å spare på å få gode, kanskje litt dyrere løsninger enn stadig gjentatte problemer eller stengte skoler. Fagfolk vil også kunne anbefale kostnadseffektive strakstiltak som kan avhjelpe situasjonen til man har anledning til å gjennomføre mer omfattende tiltak.
 

Powered by Labrador CMS