Ill.foto: Mostphotos
Bedre bruk og styring av KI i skolen
Debatt: – Det er på høy tid at norsk skole setter i gang et systematisk arbeid med innføringen av KI.
Kunstig intelligens (KI) er allerede en premissgiver
i dagens skole, men skolen henger etter i utviklingen. Det er på høy tid at norsk
skole setter i gang et systematisk arbeid med innføringen av KI. En bred,
eksperimenterende og utforskende tilnærming til KI er nødvendig, og den må
komme nå.
Utfordrer lærings- og vurderingsarbeidet i skolen
KI er et nytt verktøy, men i full bruk i skolen i dag.
I en NRK-artikkel oppgir seks av ti unge at de har brukt KI til skole,
studier eller jobb det siste halve året. Nye verktøy byr naturligvis på både
muligheter og utfordringer. Tillitsvalgte i videregående skole forteller at KI
utfordrer lærings- og vurderingsarbeidet i skolen.
I Utdanningsnytt kan vi lese at seks
av ti lærere oppgir at de har tatt elever i juks med bruk av KI. Hva som
regnes som juks må selvsagt defineres og diskuteres ut ifra nytteverdien for
læring. En stor språkmodell, som for eksempel ChatGPT, kan skrive gode svar for
oss og gi svar på komplekse spørsmål. Professor
Jan Sverre Knudsen sin uttalelse illustrerer problemet: «Hvis jeg skal ta i litt, kan jeg si
at jeg kan skrive en besvarelse som får bestått, i et hvilket som helst fag, i
løpet av en times tid.» Dette
bør gi oss alle litt hodebry.
Dersom KI-verktøyer kan svare på nær sagt alle oppgaver
for elevene, så er det vanskelig å bruke disse besvarelsene til å bedømme hva
eleven faktisk har lært. Kanskje er det også slik at elever som har et godt
faglig utgangspunkt, profiterer mer på bruk av KI enn de som sliter med fagene
fra før. Hvordan skal vi møte disse pedagogiske utfordringene? Kunstig
intelligens utvikler utvilsomt tekstene, men vi må også finne ut om KI utvikler
skriving som ferdighet. Læringsarbeid handler som oftest ikke om det endelige
resultatet, men om utviklingen som skjer i eleven.
Lærerprofesjonen bør danne seg et klart bilde av hva
som er hensiktsmessig bruk på ulike alderstrinn. Man bør se nærmere på om KI utvikler
grunnleggende lese- skrive og regneferdigheter, eller om andre metoder er bedre
for å oppnå nettopp dette. Hva som gir best læring, vil også være svært ulikt i
ulike fag. Disse utfordringene må tas på alvor, og lærerprofesjonen må sitte i
førersetet for å utvikle didaktikken.
Ubegrensede muligheter
Det finnes mange gode sider og uutnyttet potensial ved
bruk av KI i skolen. En lærer er i dag på mange måter «sin egen
lærebokforfatter», da lærere arbeider ut ifra læreplanen, og ikke læreboka. Derfor
finnes det allerede en del gode undervisningsopplegg med bruk av KI.
KI kan brukes til bedre elevtilpasning, man kan enkelt
lage undervisningopplegg for ulike alderstrinn, med et trent lærerblikk, vel å
merke. KI kan også gjøre både vurderingsarbeid og forberedelser til
undervisningen enklere. Mulighetene er nesten ubegrensede for hva læreren kan
bruke KI til. Man kan gjøre undervisningen mer levende og variert med
KI-genererte filmer, bilder og tekster, oppgaver, quizer og så videre. KI kan
også være et godt hjelpemiddel for elevene, for eksempel til å utvikle tekster,
gjøre research, analysere datamateriale eller til idémyldring og kreativitet.
Store teknologiske forskjeller
Dessverre er bruk av KI i skolen lite systematisert
og kartlagt. Mange kommuner melder om problemer med innføringen av KI i skolen,
og at de mangler en KI-løsning som elevene kan bruke på skolen. Seks av ti
lærere i videregående oppgir at de er usikre på hvordan de skal bruke KI i
undervisningen, og like mange har heller ikke fått noe tilbud om opplæring fra
arbeidsgiver. Mye er også uavklart rundt personvern og datasikkerhet.
Det finnes få formelle normer rundt bruken av KI, og
det mangler kvalitetssikrede læringsressurser på dette feltet. Vi ser også at skolene
møter KI med svært ulike strategier. I noen fag og på noen skoler legger man
til rette for vurderingssituasjoner som er garantert KI-frie. På andre skoler
og trinn er alle hjelpemidler tilgjengelig i undervisningen, inkludert KI. Dette
skaper forskjeller. Hvordan skal de skolene som blir hengende ette,r kunne ta
igjen dette teknologiske etterslepet? Slike «teknologiske klasseskiller» vil
kunne ramme elevene på de aktuelle skolene, noe som kan få langsiktige konsekvenser
for både elevene og samfunnet.
Det trengs derfor et overordnet blikk på utviklingen
av KI i skolen for å unngå tilfeldige og utilsiktede forskjeller mellom elever,
klasser og skoler. En bred og demokratisk bruk og utprøving av nye teknologiske
verktøy, kan sikre at skolene drar nytte av hverandres erfaringer og kunnskap.
Regulering og styring av KI
Den største og mest presserende utfordringen akkurat
nå er at skolene mangler verktøy for å regulere og styre bruk av KI. Slik
styring er muligheten til å låse nettsider eller gode plagiatkontroller for å
oppdage og avsløre bruk av KI. Kvalitetssikrede programmer for å begrense og
styre bruken av KI er ikke utviklet i takt med behovet der ute.
Lærerne opplever at utviklingen av teknologi ment for
bruk i skolen tar for lang tid. Som en tillitsvalgt så treffende formulerer
det: «vi kan ikke vente to år med å vurdere de elevene vi har nå». Skolen
trenger både kvalitetssikret hardware og software. En skoleeiet pc er et viktig
instrument for å styre bruken av KI i skolen. Det er dessverre ikke en
selvfølge at skolene eier pc-en i dag. Her er det behov for nasjonale føringer.
En skoleeiet pc som kan tankes og tømmes, kan muligens også løse noen av de mye
omtalte problemene med skriftlig eksamen.
Gi lærerne de beste pedagogiske verktøyene
Vi bør være opptatt av å sikre god rekruttering til
læreryrket i årene som kommer. Som kjent er det dessverre lave søkertall til
lærerutdanningen, og utdanningssektoren har store rekrutteringsutfordringer. KI-teknologien
oppleves av mange lærere som et hinder for god undervisning og vurdering. Hvordan
håndterer man at elevene ligger et par hestehoder foran i kunnskapen om KI? Dette
skaper både apati og frustrasjon.
Skolen må derfor gi lærerne de beste pedagogiske
verktøyene som er tilgjengelig på dette området. Vi bør arbeide for at praksissjokket
for nye lærere blir mindre, og at lærerne ønsker å stå i jobben lenge. Heldigvis
er mange opptatt av KI i skolen for tiden. For eksempel er Akershus
fylkeskommune i gang med å vedta en strategi for KI i skolen, og vi ser også at
temaet løftes i den nasjonale skoledebatten.
Bred forankring
Kunstig intelligens utfordrer det norske samfunnet, skolen
og næringslivet. Men det håndteres veldig ulikt. Mens arbeidslivet omfavner ny
teknologi, henger skolen etter. Innføringen av KI i skolen fremstår som fragmentert,
heller enn systematisk. Elevene må få kvalifisert opplæring i KI i skolen. Skolen
skal utstyre morgendagens arbeidstakere med de grunnleggende ferdigheter de
trenger i arbeidslivet. Skoleeier må kjenne sin besøkelsestid og tilby det
beste innen IKT-verktøy og kompetanse på KI-feltet.
Vi må allikevel ikke kaste ungen ut med badevannet, skolen
bør ikke la ukritisk bruk av KI gå på bekostning av annen god undervisning. De
viktigste oppgavene til skolen vil fortsatt være å lære elevene lesing,
skriving, regning, evne til refleksjon, demokratiforståelse, en god porsjon allmennkunnskap
og sosial trening. Kunnskap og ferdighet bygges stein på stein, og læreren vet
best hvordan læring skjer. Lærerprofesjonen må sitte i førersetet for
innføringen av KI i skolen. En bred forankring blant ansatte og tillitsvalgte
er derfor avgjørende for at det pedagogiske arbeidet med KI lykkes.
Lærerne er klare til å ta denne utfordringen – er politikerne
det samme? Kan vi håpe på at profilerte skolepolitikere som Kari Nessa Nordtun
også våger å ta grep om innføringen av KI i skolen? Elevene trenger en høyteknologisk
skole som tar KI på alvor, og de trenger den nå!
Kilder
