Annonse
Debatt

Å lære for å huske kan være svært slitsomt, særlig når mye fagstoff skal huskes. Dette kjenner mange elever i perioder med mange prøver. Foto: fotolia.com

«Ja takk, begge deler: både overflatelæring og dybdelæring»

Overflatelæring blir gjerne fremstilt som noe negativt. Et alternativ er å betrakte den som et første nødvendig steg mot dybdelæring.

Del side


Annonse

Følg Bedre Skole på Facebook

I stortingsmeldingen som omhandler en fornyelse av Kunnskapsløftet, argumenteres det for at elever må få mulighet til dybdelæring. Vi ser også at meldingen er normativ når det på side 33 står:

Overflatelæring knyttes til et syn på undervisning som kunnskapsoverføring der den aktive eleven ikke står i sentrum for læringen. (Meld.St.28, 2015-2016)

 

  • I denne artikkelen vil jeg se på forholdet mellom overflatelæring og dybdelæring, og argumentere for at dybdelæring støtter seg på overflatelæringen.
  • Mye av den forskningen jeg presenterer, har vært på studenter, men funnene er overførbare for elever i ungdomsskolen og videregående skole.
  • Et mål med artikkelen er å inspirere og gi tanker rundt forholdet mellom overflatelæring og dybdelæring. Men noen begrensninger hos barn, sammenlignet med studenter, er det nødvendig å ha in mente; jeg tenker da på barns kognitive utvikling.
  • Å lære i dybden vil si å forstå lærestoffet; i mange sammenhenger vil det si å utforske de bakenforliggende sammenhengene og prinsippene i lærestoffet. Dette stiller krav til abstrakt tekning og dermed kan barns kognitive utvikling sette begrensninger for hva som er mulig å lære.

 

Dybdelæring versus overflatelæring

Lancaster-studiene og Göteborg-studiene er to forskningsprosjekter som danner fundamentet i det såkalte tilnærmingsperspektivet (Pettersen, 2008). Tilnærmingsperspektivet eller på engelsk: Student Approaches to Learning (SAL-tradisjonen), er opptatt av å utforske hvordan studentene oppfatter læringssituasjoner og læringsutfordringer. Studentenes oppfatning påvirker deres måte å tilnærme seg læringsarbeidet på og dermed læringsresultatet. I figuren under er 3P-modell for læring og undervisning presentert. Den beskriver tre tidsperioder med kjennetegn: Forhistorie (Presage), Prosess og Produkt (Biggs, 2003; Pettersen, 2005).

Denne modellen retter oppmerksomheten på samspillet mellom læringsmiljøet og studentene, der studentenes persepsjon og oppfattelse av læringssituasjonene er den kritiske faktoren. Hvordan studentene oppfatter læringssituasjonen, er en interaksjon mellom indre kjennetegn ved studenten og ytre kjennetegn ved læringssituasjonen. Tidligere erfaringer og kunnskaper, tillærte læringsvaner og studentenes motivasjon er viktige. Studentene agerer i en kontekst og studentenes oppfattelse av læringssituasjonen blir påvirket av utdanningens kontekst. Sentral i utdanningskonteksten er blant annet studiets læringsmål, læringsaktiviteter, arbeidskrav og eksamen. Også det psykososiale læringsmiljøet er svært viktig for studentene, jeg tenker da på grad av faglig og sosial tilhørighet.

 

FOTO: Bedre Skole

 

I Göteborg-studiene gjennomført av Ference Marton og Roger Sälje på 1970- tallet, undersøkte man hvordan studentene tilnærmet seg en akademisk tekst og hvordan ulike tilnærminger påvirket studentenes læringsresultater (Marton & Säljö, 1976a, 1976b). Göteborg-studiene utviklet begrepene dybdetilnærming og overflatetilnærming som viser til en ulik kvalitativ tilnærming til lærestoffet. Tabell 1 viser innholdet i de to begrepene (Pettersen, 2008).

Tilnærming til læring deles inn i et strukturaspekt og et meningsaspekt (Ramsden, 2003). Strukturaspektet er om studenten har en holistisk tilnærming, det vil si å få en oversikt og helhet i lærestoffet, eller en atomistisk tilnærming, det vil si å fokusere på enkeltdelene i lærestoffet (ibid.). Strukturaspektet handler om hva studenten retter sin oppmerksomhet mot i lærestoffet, hva studentene oppfatter, helheten eller enkeltdelene. Ramsden (2003) deler meningsaspektet inn i dybdetilnærming og overflatetilnærming.

Når studentene tilnærmer seg lærestoffet ut fra dybdetilnærming, så undersøker de mening og hvilke intensjoner som ligger i lærestoffet. Når studentene er på overflatetilnærming, så blir det detaljene, det synlige, det bokstavelige, som er i fokus (ibid.).

 

FOTO: Bedre Skole

 

Dette kan visualiseres ved hjelp av gestaltfiguren Rubins vase (under), der overflatetilnærming vil rette oppmerksomhet mot selve vasen, og kan gi gode beskrivelser av denne. En dybdetilnærming er opptatt av både den synlige vasen og ansiktene som først trer frem som bakgrunn og etter hvert blir en forgrunn.

FOTO: Bedre Skole

Den tredje tilnærmingen er strategisk tilnærming, som er en kombinasjon av dybdetilnærming og overflatetilnærming. Denne tilnærmingen ble introdusert i Lancaster-studien (Pettersen, 2008). Dette er en prestasjonsorientert eller strategisk tilnærming til læring, og studentene velger tilnærming ut fra hva de tenker det er sentralt å lære. De er dermed strategiske studenter, særlig opptatt av hvordan de vil bli vurdert og hva de må gjøre for å lykkes til eksamen.

En oppsummering av de tre tilnærmingene vil være (Diseth, 2002). Tabell 2:

FOTO: Bedre Skole

 

Jeg ønsker nå å utdype disse tilnærmingene med tre eksempler fra forskningen. Det første eksemplet beskriver dybdelæringsstrategier og overflatestrategier i små klasser (Herrmann & Bager-Elsborg, 2014), tabell 3 viser de ulike læringsstrategiene i ulike læringssituasjoner.

FOTO: Bedre Skole

Det andre eksemplet kommer av forskning som har sett på hvilke notatstrategier studentene bruker når de leser flere tekster (Hagen & Bråten, 2015). Åste Mjelve Hagen og Ivar Bråten (2015) har analysert notatene til 44 bachelorstudenter som hadde lest sju tekster som omhandlet temaet klimaendringer. Denne undersøkelsen viste at studentene i liten grad bearbeider lærestoffet på tvers av tekstene. Over halvparten noterte ordrett eller tilnærmingsvis ordrett fra tekstene. De mener denne strategien kan hemme deres læring ved at de blir så opptatt av å skrive av tekstene at de glemmer å se tekstene i en sammenheng, i en helhet.

En tolkning av disse resultatene er å forstå dette ut fra ulike læringsstrategier, det å søke mening versus å reprodusere (Entwistle, 2009), eller forstå dette ut fra notatstrategiene å ta notater versus å gjøre notater (Dysthe, Hertzberg, & Hoel, 2000). Skillet mellom å ta notater og gjøre notater er i hvilken grad man bearbeider den opprinnelige kilden. Å ta notater vil si å kopiere original tekst og kilde, mens å gjøre notater vil si å omskrive, reorganisere, og bruke egne ord på det du har hørt, lest eller sett.

Det tredje eksemplet er hentet fra Noel Entwistle (2009; s. 34) der han viser fire tilnærminger til det å lese en akademisk tekst. Disse er:

 

  1. Overflatisk passiv tilnærming – her leser studentene teksten uten å få med seg innholdet. Dette er mulig ved at de fleste studenter har automatisert lesingen. Hvis studentene ikke involverer seg i teksten eller tenker på andre ting, så kan det skje at studentene leser uten å huske noe fra teksten.
  2. Overflatisk aktiv tilnærming – i denne tilnærmingen er studentene opptatt av å huske navn, fakta, figurer fra teksten, men uten at de har forstått tekstens innhold.
  3. Dybde passiv tilnærming – her prøver studentene å finne budskapet i teksten, å finne mening. Men er ikke så oppmerksom på fakta i teksten, huske detaljene i teksten.
  4. Dybde aktiv tilnærming – dette er en både-og-tilnærming, der studentene prøver å finne mening i teksten samtidig som de er oppmerksom på detaljene i teksten. Disse studentene kan også bruke puggestrategier for å huske detaljer og fakta i teksten.

 

Vi kan se at det er to typer strategier som brukes, de første er det Entwistle (2009) kaller meningssøkende strategier og den andre er reproduserende strategier. Vi kan kalle de huske-strategier og forståelses-strategier.

 

Nye krav til lærere og elever

Å lære for å huske kan være svært slitsomt, særlig når mye fagstoff skal huskes. Dette kjenner mange elever i perioder med mange prøver. Læringsarbeidet går da ut på å repetere og teste seg selv for å gjenkalle det som er lært tidligere. Når elevene opplever at dette er viktig og de blir usikre på om de husker godt nok, eller glemmer deler av lærestoffet – da fører læringen til stress. Hvis det å gjenfortelle blir et mål i seg selv, får overflatelæring en for stor plass i læringa. Overflatelæring er bare det første steget i læringen mot å utvikle elevens kompetanse.

De andre to stegene er å finne eller skape mening og forståelse for lærestoffet, og å anvende lærestoffet (Frey, Fisher, & Hattie, 2016). Når elevene på selvstendig grunnlag kan anvende lærestoffet, så har de utviklet en kompetanse på området. For å gi elevene dybdelæring så er de avhengig av først å huske, relatere til egne erfaringer og kunnskaper og gjenfortelle lærestoffet. Her vil lærer ha en sentral rolle for å forklare lærestoffet for elevene og oppklare misforståelser. Deretter bør elevene få mulighet, sammen med andre, i å skape mening og forståelse av lærestoffet. Og så bør elevene få prøve ut og anvende lærestoffet, og ikke minst se på likhetene og forskjellene til andre nærliggende lærestoff.

Lærerrollen endrer seg og blir nå mer en tilrettelegger for dybdelæring. Dette krever fleksibilitet hos elevene og lærerne, ved at overflatelæring og dybdelæring krever ulike pedagogiske metoder og læringsmetoder (Frey m.fl., 2016).

 

  • Tor J. Schjelde er førstelektor i læringsspykologi. Han har nærmere 20 års erfaring i å undervise ved høyere utdanning. Han har gjennomført flere prosjekter som omhandler læring, både i høyere utdanning og i grunnskolen. Han har også jobbet nærmere 10 års som PP-rådgiver. Han er for tiden tilknyttet et ressurssenter for undervisning og læring ved UiT Norges arktiske universitet.

 

 

Litteratur

Biggs, J.B. (2003). Teaching for quality learning at university: what the student does. Philadelphia, Pa.: Society for Research into Higher Education: Open University Press.

Diseth, Å. (2002). Approaches to learning: validity and prediction of academic performance. Department of Psychosocial Sciences, Faculty of Psychology, University of Bergen, [Bergen].

Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, T.L. (2000). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning (Portalserien). Oslo: Abstrakt forlag.

Entwistle, N. (2009). Teaching for understanding at university: Deep approaches and distinctive ways of thinking (Universities into the 21st century). Basingstoke: Palgrave.

Frey, N., Fisher, D., & Hattie, J. (2016). Surface, Deep, and Transfer? Considering the Role of Content Literacy Instructional Strategies. Journal of Adolescent & Adult Literacy.

Hagen, Å.M., & Bråten, I. (2015). Notatstrategier når studenter leser multiple tekster. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(01), 28-41.

Hattie, J. (2015). The applicability of Visible Learning to higher education. Scholarship of Teaching and Learning in Psychology, 1(1), 79-91. doi: 10.1037/stl0000021

Herrmann, K. J., & Bager-Elsborg, A. (2014). Effektiv holdundervisning: en håndbog for nye undervisere på universitetsniveau. Frederiksberg: Samfundslitteratur.

Marton, F., & Säljö, R. (1976a). On qualitative differences in learning – II outcome as a function of the learner's conception of the task. The British journal of educational psychology, 46, 115-127.

Marton, F., & Säljö, R. (1976b). On qualitative differences in learning: I – outcome and process The British journal of educational psychology, 46, 4-11.

Meld.St.28. (2015-2016). Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Pettersen, R.C. (2005). Kvalitetslæring i høgere utdanning: innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Pettersen, R.C. (2008). Studenters læring. Oslo: Universitetsforlaget.

Ramsden, P. (2003). Learning to teach in higher education. London: RoutledgeFalmer.

 

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Bedre Skole nr.2/2017

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________