Annonse

Nora E.H. Mathé er doktorgradsstipendiat i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, og forsker på elevers forståelse av og forhold til demokrati, politikk og samfunnsfag. Foto: Tore Brøyn

«En for snever forståelse av demokrati og politikk kan gjøre at ungdommer ikke ser sin rolle i demokratiet»

Skolen må ta utgangspunkt i elevenes engasjement og vise dem hvilke muligheter de har til å påvirke.

Annonse

Følg Bedre Skole på Facebook

Nora E.H. Mathé arbeider for tiden på et doktorgradsprosjekt om ungdommers forståelse og oppfatninger av demokrati og politikk i samfunnsfag.

En av hennes foreløpige konklusjoner er at det er vesentlig at skolen reflekterer over og bevisstgjør seg hva den mener med demokrati. Ifølge Mathé holder det ikke bare å definere begrepene, man må nå et dypere nivå av forståelse.

– Vi må spørre: Hvilken forståelse av demokrati presenterer jeg for elevene? Hvis man leser politisk teori, så ser man nemlig raskt at det er uenighet i definisjonene. Samtidig må vi prioritere. Vi må spørre oss selv om hva som er viktig kunnskap om politikk og demokrati for dagens unge når vi tar i betraktning at vi har begrenset tid, og målene i læreplanen er gitt. Jeg har ikke svaret, men mener vi må diskutere spørsmålene, sier hun.

 

Forståelsen av demokrati påvirker måten vi deltar på

Mathé viser til en hypotese om at forståelsen av demokrati blant de unge påvirker hvordan de handler. Dette er basert på studier, riktignok blant voksne, som viser at forståelsen av begrepet «demokrati» påvirker hvordan de deltar i demokratiet.

I sin studie har Mathé blant annet spurt elever hva demokrati betyr. De svarte alle «folkestyre», men når hun spurte videre hva folkestyre betyr, så ble elevene mer usikre.

– De forklarer gjerne folkestyre med valg og stemmegivning. Jeg måtte pushe dem litt for å få dem til å se hvilke andre måter man kan delta på, sier hun.

Elevene som Mathé har intervjuet uttrykker støtte til demokratiet, men flere opplever at deres rolle i demokratiet ikke er viktig så lenge de er under 18 år.

– Det gjelder å åpne noen dører slik at de kan oppleve seg som deltakere, selv om de ennå ikke har stemmerett, sier hun.

Det kan ifølge Mathé gjøres gjennom å vise at det fins andre og viktige roller utover det å delta i valg. Det er for eksempel også viktig å delta mellom valgene. Hun har selv brukt underskriftskampanjer og e-poster til beslutningstakere og andre personer i maktposisjoner som eksempler på hvordan man kan drive politikk og demokratiutøvelse utenfor det som angår valg.

 

Skolen må møte elevene på deres eget engasjement

Ifølge Mathé dreier ikke demokratiundervisningen seg bare om å vekke uinteresserte elever til innsats. For selv om elevene ikke definerer seg som politisk aktive, så viser det seg at de har engasjement for saker. De ser kanskje bare ikke at det de er opptatt av også er politiske saker. En av jentene hun intervjuet sa for eksempel at hun ikke er interessert i politikk, men har «veldig sterke meninger om sånn miljø og dyrevelferd». En viktig oppgave for læreren er å finne fram til og sette ord på dette engasjementet elevene allerede har, og bruke det aktivt i undervisningen.

Samtidig mener hun det er viktig at lærere våger å gå i dybden og utfordre elevene.

– Lærere er opptatt av at elever skal ha meninger om ting, men de spør kanskje ikke hvor disse meningene kommer fra, og hvordan man kan komme videre. Det holder ikke bare å ha meninger, man må utforske meningene, lære å forstå de politiske diskusjonene og posisjonene. Man må tørre å utfordre perspektivene, dette er også en viktig del av demokratiet, sier hun.

Mathé legger samtidig vekt på at hun ikke ønsker å sette elevene i vanskelige posisjoner. Men hun mener det er viktig at elevene lærer at det er normalt og nødvendig at man har ulike synspunkter.

– For konsensus er ikke det normale. Enighet betyr gjerne at noe dekkes til, det er noe som ikke kommer fram. Elevene har ofte en naturlig driv mot enighet og kan oppleve meningsbrytning som krevende, men de vil aldri forstå hva politiske diskusjoner dreier seg om, hvis de ikke lærer å yte saklig motstand, sier hun.

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Utdanningsnytt på Facebook!

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!