Annonse

Det kan hende du som lærer er god på fag, men hvis du ikke håndterer samspillet, så vil ikke fagdelen din ha noen verdi, sier Hanne Margrethe Olsen ved Pedagogisk-psykologisk avdeling i Skedsmo kommune. Foto: Tore Brøyn/Bedre Skole

Det må en hel organisasjon til for å skape en god lærer

PPA-lederen i Skedsmo kommune tror ikke man løse problemer med mobbing gjennom å kjøpe et mobbeprogram. Hun forteller at de heller har valgt den lange veien.

Annonse

Følg Bedre Skole på Facebook

Hanne Margrethe Olsen er leder for Pedagogisk-psykologisk avdeling (PPA) i Skedsmo kommune. Hun tror ikke på en instrumentell tilnærming til utvikling og forebygging, for eksempel å løse problemer med mobbing gjennom å kjøpe et mobbeprogram osv. Hun forteller at de heller har valgt den lange veien.

– Vi bygger sakte. De fleste syns ikke de har tid til dette, vi gjør det likevel, sier hun.

Olsen siterer Pål Roland ved Universitetet i Stavanger, som sier at arbeid med relasjoner er det vanskeligste – men det viktigste. I Skedsmo prøver man å bygge en organisasjon preget av godt samspill i alle ledd, fra elevene og helt opp til kommunaldirektøren. Det å være faglig trygg og oppdatert er ifølge Olsen bare det ene beinet som skolen hviler på. Det andre beinet er evnen til å bygge gode relasjoner, god kommunikasjon og samarbeid.

– Det kan hende at du som lærer er god på fag, men hvis du ikke håndterer samspillet, så vil ikke fagdelen din ha noen verdi. Elevene vil ikke lære hvis læreren ikke klarer å bygge tillit og en relasjon til elevene, da vil de i mindre grad klare å ta inn det du underviser dem i, sier Olsen.

 

 

Fakta

Kurs for lærerne

«Lærerveiledning – psykisk helse» er et tilbud til lærerne ved skolene i Skedsmo. Først kurses hele skolen for å få på plass et felles begrepsapparat for å kunne snakke om relasjonsrelaterte tema. Også rektorer og skolens ledelse er med på dette.

Deretter møtes rundt åtte lærere i tre totimersøkter der de kan diskutere relevante problemstillinger sammen med de to psykologene. Psykologene legger dette opp delvis med korte undervisningsøkter, og bruker ellers tiden til refleksjon og til at lærerne skal få dele erfaringer. Tema for samlingene er «tristhet», «sinne» og «engstelse», og alle lærere i kommunen har nå fått dette tilbudet, og man starter snart en ny runde.

 

Psykisk helse elevene

Alle femteklassingene i kommunen vil i løpet av 2018 ha vært med på to samlinger à 90 minutter, der de lærer å sortere følelser og tanker; se seg selv utenfra og se de andre innenfra. Hovedfokuset er at «alt er normalt». Samlingene blir holdt med en måneds mellomrom, slik at det elevene lærer kan synke inn.

 

Mestrende barn

Engstelige og triste barn får et gruppetilbud kalt «Mestrende barn». Kurset går over åtte uker, og her blir også foreldrene trukket inn. Prinsippet man arbeider etter, er kognitiv atferdsterapi. Mestrende barn tar utgangspunkt i et prosjektsamarbeid med Regionsenter for barn og unge, Kristin Martinsen, der Skedsmo var en av prosjektkommunene som deltok.

 

Et felles språk

Et viktig grunnlag for et godt samspill er at man har et språk for å kunne snakke om relasjoner – og at dette språket er felles for hele organisasjonen.

– Vi trenger et begrepsapparat som gjør oss i stand til å snakke om de subtile nyansene i kommunikasjonen som en forutsetning for å skape gode relasjoner. Vi har ofte et språk for å snakke om samspill mellom barn, men et mindre utviklet språk for å snakke om samspillet mellom læreren og eleven, eller mellom læreren og rektor, sier hun.

Hun nevner som eksempel begrepet «toleransevindu», som blir brukt om den mentale tilstanden eleven må være i for å kunne ta til seg lærdom. Det dreier seg om å være i det området hvor man verken er overstimulert, for eksempel gjennom stress; eller understimulert, for eksempel at man er sliten og lite motivert for å lære. Flere lærere har fått en aha-opplevelse når de forstår at også de selv har et toleransevindu, et område de må være innenfor for å kunne fungere i samspillet med elevene.

Et viktig mål er å innføre begreper som kan dekke nyansene i samspill mellom mennesker. Olsen nevner som eksempel begrepet «suboptimering». Det handler om at man i stedet for å prioritere det som er til beste for fellesskapet, velger å gjøre det man selv syns er morsomst her og nå. For en i PP-tjenesten kan det for eksempel være å ta en elev med inn på terapirommet i stedet for å jobbe systemisk med hele gruppen som eleven er en del av. Det å ha et ord for slike handlinger gjør det lettere å bli oppmerksom på mulige svakheter ved oppgaveprioriteringer i PP-tjenesten og kunne snakke om dem når vi skal jobbe med økt grad av profesjonalisering i organisasjonen.

 

Om å holde ut

En av lærerens viktigste oppgaver er å gjenta gode samspillsmønstre. Dette fordi læreren er en viktig rollemodell for elevene og det er gjennom rollemodeller elevene lærer om relasjoner. Men dette kan være en tung og vanskelig jobb, og det er ikke alltid læreren ser at det virker; resultatene vil ofte komme først når elevene har forlatt grunnskolen.

– Stakkars læreren, hun må stå i det. Kanskje får hun ikke en tilbakemelding før det har gått mange år, og en elev kommer og forteller henne: «det var det at du aldri ga opp som hjalp meg da jeg hadde det vanskelig», sier Olsen.

Men hvordan skal så læreren holde ut? Ifølge Olsen er det nytteløst om ikke hele skolen og administrasjonen rundt dem er samkjørt og støttende. Det holder ikke å bare jobbe med lærerne, man må jobbe med hele organisasjonen, helt opp til øverste nivå. Også kommunaldirektøren er ifølge Olsen sentral i dette arbeidet, fordi han er organisasjonens rollemodell.

– Hvis kommunaldirektøren ikke kommuniserer godt med rektoren og vet hvordan hun tenker, så hjelper det ikke hva man gjør lenger nede i systemet, sier hun, og legger vekt på at skolen må arbeide med det for øyet å skape et godt utviklingsklima og få til god kommunikasjonshygiene gjennomgående i hele organisasjonen.

 

Har man så oppnådd resultater?

Rett før jul viste tall fra Statistisk sentralbyrå at Skedsmo kommune ligger på sjette plass blant de mest effektive kommunene i Norge på grunnskolen og barnehageområdet. Hanne Margrethe Olsen mener dette viser at man har lyktes med å få gode resultater ut fra de ressursene man har valgt å bruke innenfor denne sektoren.

– Det må bety at måten vi jobber på er kostnads- og resultateffektiv, men vi er fortsatt ikke i mål. Som sagt, vi har valgt den lange veien. Egentlig kan det hele oppsummeres i uttrykket: «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn», men det må du ikke sitere meg på – det er jo blitt til en klisjé, ler hun.

 

Samkjøring gjennom samlinger

 

Fra venstre: Psykologene Thea Nøttestad Norrøne og Ingrid Nygaard gir kurs til både skoleledelse, lærere, elever og foreldre om psykisk helse. Her sammen med leder for pedagogisk-psykologisk avdeling i Skedsmo, Hanne Margrethe Olsen
FOTO: Tore Brøyn/Bedre Skole

 

Ingrid Nygaard og Thea Nøttestad Norrøne er psykologer og arbeider med å kurse elever og lærere for å sørge for at alle har tilgang på det samme begrepsapparatet og den samme kunnskapen. Kurs gitt til lær-ere og elever blir grundig forberedt på forhånd, slik at hele skolen, helt opp til skoleledelse og kommunaldirektør-en, kjenner til innholdet.

De to psykologene forteller at i diskusjonene med lærerne kommer det ofte opp eksempler på saker som står i stampe, der forholdet mellom lærer og elev ikke fungerer. Mange lærere bekymrer seg også over å måtte bruke mye ekstra tid på elever som trenger særlig oppfølging, og har ofte dårlig samvittighet overfor de øvrige elevene.

 

Om å være trygg – om å være god nok

I samlingene legges det vekt på at når man klarer å håndtere de få, så går det stort sett bra med de andre. 75 prosent av elevene klarer seg bra selv om de ikke får så mye oppmerksomhet, og det er viktig at lærerne skjønner dette. Det dreier seg ikke om å få til alt, det dreier seg om å være god nok.

– For oss er det viktig å gjøre lærerne oppmerksomme på alt det de gjør allerede som faktisk fungerer og å støtte dem til å bli trygge voksne, sier Ingrid Nygaard.

Lærere som sliter med spesielle utfordringer, vil ut over dette få tilbud om særskilt veiledning over tid.

Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

 

 

 

 

 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Bedre Skole nr. 1-2018, som har Livsmestring som spesialtema.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Bedre Skole nr. 1-2018, som har Livsmestring som spesialtema.