Annonse

– Kunnskap om demokrati relativt lite å si for elevenes vilje til politiske handlinger i framtida. Det som skaper handling, er troen på at man vil bli hørt, sier Guro Ødegård, forsker ved Nova. Foto: Tore Brøyn

– Det er problematisk å spørre 14-åringer om hvordan de vil utøve sin demokratiske rett

– Det å studere framtidig planlagt adferd gir ikke et eksakt bilde på hvordan unges deltakelsesmønster faktisk blir i framtida, sier Guro Ødegård, forsker i NOVA.

Annonse

Følg Bedre Skole på Facebook

Fagfornyelsen krever at elevene skal stimuleres til samfunnsdeltakelse. For skolen kan dette bli en utfordring. For kunnskap om demokrati betyr ikke nødvendigvis at man handler demokratisk.

 

Fakta

Hovedfunn fra den norske del-studien ICCS 2016

Norske elever har høyt kunnskapsnivå og god forståelse av demokrati, samfunnssystemer og demokratiske prinsipper.

Det er fortsatt gap i demokrati-forståelse mellom ulike elevgrupper, men det er en tendens til sosial utjevning blant norske elever fra 2009 til 2016.

Det er økte forskjeller i demokratiforståelse og samfunnspolitisk engasjement mellom gutter og jenter fra 2009 til 2016.

Norske elever har høy tillit til politiske institusjoner og positive holdninger til å fylle rollen som medborger.

Tradisjonelle medier er svekket som politisk informasjonskanal blant norske elever.

Den norske skolen kjennetegnes av sterke demokratiske trekk.

 

– Bør suppleres med kvalitative undersøkelser

At norske elever er gode på demokrati, er blitt en etablert sannhet etter at norske elever har gjort det bra i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS. Men går det virkelig an å konkurrere om kunnskaper og holdninger til demokrati? Og hvor gode og nyanserte er svarene man får fra spørreskjema? Guro Ødegård fra NOVA har vært med i forskergruppen som har arbeidet med den norske delen av demokratiundersøkelsen.

Hun innrømmer at slike undersøkelser har klare begrensninger, ettersom de ulike landenes historie og kontekst spiller en avgjørende rolle for ungdommenes svar. Derfor kan det være vanskelig å sammenligne demokratiske holdninger i ulike land. Samtidig mener hun at undersøkelser som dette er nyttige, ved at de kan hjelpe oss til å finne tema som bør utforskes ytterligere, og ikke minst, gi oss et bilde av hvordan kunnskaper og holdninger til demokrati blant unge – i ulike land – endrer seg over tid.

Ødegård mener det likevel er problematisk å spørre 14-åringer om hvordan de vil utøve sin demokratiske rett. De er fortsatt utelukket fra de fleste demokratiske arenaer, og de må derfor svare ut fra hvordan de tror at de vil handle i fremtiden.

Fakta

ICCS-studien

The International Civic and Citizen-ship Education Study (ICCS) har til hensikt å undersøke hvordan 14-åringer kjenner til, utøver og forberedes til rollen som demokratiske medborgere i dagens og framtidens samfunn.

I alt 24 land deltok i ICCS-undersøkelsen i 2016. En tilsvarende undersøkelse ble utført i 2009.

– Det å studere framtidig planlagt adferd gir ikke et eksakt bilde på hvordan unges deltakelsesmønster faktisk blir i framtida. Over tid kan det imidlertid fortelle oss noe om hvordan holdningene til demokratisk deltakelse endrer seg, sier Ødegård

For å få et bedre grep om hvordan unge forstår demokrati og politisk engasjement, mener Ødegård at undersøkelser som dette bør suppleres med kvalitative undersøkelser som kan vise hva som ligger bak tallene. Hun blir for eksempel nysgjerrig når resultatene viser at bare én av tjue ungdommer betegner seg som politisk aktiv i sosiale medier.

Hun tror intervjuer med et utvalg vil kunne avsløre hvorfor ungdommene svarer som de gjør, hvordan de forstår spørsmålene – og bidra til en dypere forståelse og et mer nyansert bilde av dette feltet.

 

 

Ingen enkel vei fra kunnskap til handling

Resultatene fra demokratiundersøkelsen viser at de skandinaviske landene jevnt over skårer høyt. Samtidig viser de at et land som Russland, der mange er bekymret for den demokratiske utviklingen, skårer nesten like høyt som de skandinaviske landene når det gjelder kunnskap om demokrati.

Nederland, som mange nok ville forvente at skulle ligge på linje med de skandinaviske landene, skårer derimot langt lavere. Ødegård mener en forklaring på dette kan være at koblingen mellom det å ha kunnskap om demokrati og det å handle demokratisk, har vist seg å være svak.

Denne høsten lanserer OsloMet hovedrapporteringen fra ICCS-undersøkelsen, og Ødegård forteller at man her blant annet har sett på tre faktorer som alle kan tenkes å mobilisere unge til politisk deltakelse: kunnskap om demokrati, erfaring med å delta i demokratiske institusjoner og det hun kaller politisk selvtillit.

– Det viser seg at kunnskap om demokrati er den faktoren som har minst å si for elevenes vilje til politiske handlinger i framtida. Det å delta i politiske organisasjoner er bare det nest viktigste. Det viktigste grunnlaget for demokratiske handlinger er troen på at man vil bli hørt og at man kan gjøre seg gjeldende med sin stemme. Utfordringen blir derfor hvordan vi skal klare å utvikle ungdommers politiske mestringstro. Her har skolen en spesiell utfordring etter fagfornyelsens krav om at elevene skal stimuleres til samfunnsdeltakelse. Opplæringen skal ikke bare gi kunnskap, den skal også bidra til handlingskompetanse, sier hun.

 

Advarer mot for snever demokratiopplæring

En annen utfordring til skolen er å sørge for at demokratiopplæringen ikke blir for snever. Demokrati er ikke bare valgsystemet og demokratiske institusjoner. Og i en tid der man ser at demokratiet blir utfordret, er det ifølge Ødegård viktig å synliggjøre alternative arenaer for demokratisk deltakelse og meningsytringer, særlig knyttet til et lokalt engasjement, aksjoner, osv.

En kjerneverdi i demokratiet er aktive medborger som kan fungere som kritiske korrektiv til det etablerte maktapparatet. Å styrke elevenes demokratiske handlingskompetanse innebærer å ta på alvor at elever er forskjellige. For noen unge appellerer deltakelse gjennom partiene, for andre elever vil mer aksjonsorientert deltakelse gjennom interesseorganisasjoner, sosiale media osv. passe bedre. Vi må gi elever forståelse for at man kan si sin mening og påvirke på ulike måter.

– En bred tilnærming til demokratifaget vil kunne bidra både til at samfunnet har en bedre demokratisk beredskap og til at vi får med oss alle elevene, sier Ødegård.

 

Fakta

Denne artikkelen leser du også i Bedre Skole nr. 3/2018

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!