Annonse

Socialdemokraternes talskvinne i utdanningsspørsmål, Pernille Rosenkrantz-Teil, mener at muslimske friskoler slik de drives i dag, ikke hører hjemme i det danske samfunnet. De danske sosialdemokratene og Dansk Folkeparti samarbeider nå for å forby at friskoler skal kunne ha mer enn 50 prosent elever med ikke etnisk dansk bakgrunn.

Hard kritikk mot muslimske friskoler

Det pågår en intens debatt om muslimske friskoler i Danmark. Flere framtredende politikere mener det bør vurderes på nytt om de muslimske friskolene skal få statlig støtte, men noen foreslår også at de bør stenges.

Annonse

Følg Bedre Skole på Facebook

Danmark har, som mange andre vesteuropeiske land, fått stadig flere muslimske friskoler de siste tiårene. Dette er skoler med en undervisning som i større eller mindre grad er preget av muslimsk tro og tenkning. Danmark hadde i oktober i år 29 registrerte muslimske friskoler som mottok økonomisk støtte fra staten. Til sammenligning har Danmark i alt 1276 folkeskoler, altså grunnskoler. Den offentlige grunnskolen i landet omfatter 1.–10. årskurs. I tillegg kommer et antall private grunnskoler, opplyser det danske undervisningsministeriet.

I høst har denne diskusjonen fått et kraftig oppsving. Den profesjonelle innretningen av noen muslimske friskoler, blant annet Nord-Vest Privatskole i København og Al-Salam Skole i Odense, er blitt lagt under lupen av myndighetene, men også fra politisk hold kommer det kritiske spørsmål.

Styrelsen for Undervisning og Kvalitet er den statlige tilsynsmyndigheten for fri- og privatskoler i Danmark. Styrelsen offentliggjorde tidligere i år at den trekker tilbake den statlige støtten til Nord-Vest Privatskole; støtten utgjorde i 2016 11,6 millioner danske kroner, hvilket var 80 prosent av skolens inntekter. Begrunnelsen er at styrelsen mener at skolen på en «alvorlig måte bryter med friskolens regler, og at det ikke kan påregnes at skolen vil kunne rette opp situasjonen innen overskuelig framtid».

Det er flere begrunnelser for vedtaket. Blant annet blir det rettet kritikk mot en svensk investor som mistenkes for å ha sterke koblinger til en sjiamuslimsk organisasjon; denne investoren har fått kjøpe de bygningene Nord-Vest Privatskole holder til i.

 

Skjerpet tilsyn

Den ansvarlige for tilsynet med Nord-Vest Privatskole henvendte seg etter kjøpet til Styrelsen for Undervisning og Kvalitet. I en rapport skrev den tilsynsansvarlige at det var fare for at investoren, i strid med loven, ville kunne påvirke skolens pedagogiske arbeid. Av rapporten framkommer videre at skolens økonomi er så dårlig at undervisningen kvalitetsmessig er truet, og at selve skolen som virksomhet risikerer konkurs. På toppen av det hele nevnes at man i forbindelse med et uanmeldt besøk ved skolen hadde funnet arabiskspråklig materiell med oppfordringer til hellig krig og kamp mot vestlige verdisyn.

Nord-Vest Privatskole tilbakeviste kritikken, og skolen fikk en frist for å dokumentere at den hadde sitt på det tørre. Skolen fikk også muligheten til å utarbeide og presentere en tiltaksplan.

I tillegg til Nord-Vest Privatskole er også friskolene Al-Salem i Odense og Iqra Privatskole i København blitt underkastet skjerpet tilsyn fra Styrelsen for Undervisning og Kvalitet. Det hele endte med at Nord-Vest Privatskole ble lagt ned i slutten av september i år. København kommune hjelper elevene med å finne nye skoletilbud.

 

Sosialdemokrater med endret syn

De danske sosialdemokratene har svingt 180 grader i sitt syn på muslimske friskoler. Til å begynne med var synet at muslimske friskoler skulle støttes og sees på som en hensiktsmessig og vel fungerende integrasjonsvei inn i det danske samfunnet. Nå vil partiet forby de fleste av de muslimske friskolene.

Socialdemokraternes nye syn, og deres sterke kritikk av muslimske friskoler, må forstås på bakgrunn av at innvandringsspørsmålet akkurat nå er det heteste emnet i dansk politikk. Socialdemokraternes endrede syn kan sees som et forsøk på å skjerpe partiets profil i innvandringsspørsmål foran neste valg til Folketinget; det kommer i juni 2019.

 

Vil har regler rundt etnisitet

Dansk Folkeparti og Socialdemokraterne er i hovedsak enige om at det i Danmark ikke skal forekomme friskoler der mer enn 50 prosent av elevene ikke er etnisk danske.

Folketingsrepresentant Pernille Rosenkrantz-Teil, Socialdemokraternes saksordfører i utdanningsspørsmål, skriver i et innlegg på Socialdemokraternes hjemmeside at muslimske friskoler ikke gagner det danske samfunnet, ettersom disse friskolene kan føre til segregering i samfunnet og underminering av tillit og fellesskap. Hun skriver videre at det finnes en rekke muslimske friskoler som gjennom sin virksomhet setter spørsmålstegn ved vedtatte danske verdier, og den typen virksomhet kan samfunnet ikke se seg tjent med å finansiere.

Regelen med maksimum 50 prosent andel av en bestemt gruppe elever i en skole, skal ikke gjelde bare muslimske skoler, men vil også gjelde for skoler med andre tros-, livssyns- og interesseinnretninger.

 

– Det pågår i dag en jakt på de muslimske friskolene, og det skjer som følge av den harde innvandringsdebatten og debatten om islam som vi har her i Danmark, sier leder av Dansk Friskoleforening, Peter Bendix.
FOTO:

Debattklimaet

Peter Bendix er leder av Dansk Friskoleforening, som organiserer friskoler over hele landet. Også Nord-Vest Privatskole er medlem. Av de 29 friskolene i Danmark er 28 med i foreningen.

– Jeg opplever kritikken mot de muslimske friskolene som en direkte konsekvens av den debatten som for tiden pågår her i Danmark om redselen for muslimer, sier Bendix. Han peker på to faktorer som gjør at visse grupper mener de muslimske friskolene ikke lever opp til lovens krav.

– Mange undres først og fremst over om undervisningen i de muslimske friskolene er sammenlignbar med den undervisningen elevene får i folkeskolen. Dessuten spør de om elevene i de muslimske friskolene i tilstrekkelig grad blir forberedt på et liv i det danske samfunnet ut fra det gjeldende synet på frihet og demokrati.

Bendix sier videre at det finnes en utbredt uro for at muslimske friskoler oppfordrer til radikalisering, at de praktiserer undertrykking av jenter og kvinner, og at de indirekte medvirker til å skape såkalte parallellsamfunn – i tillegg til at disse friskolene er sentere for religiøs indoktrinering.

– Dette er årsakene til at disse skolene har havnet i politikernes og myndighetenes søkelys, og til at de blir ført ekstra hardt tilsyn med.

Tre skoler, Nord-Vest Privatskole og Dia Privatskole, begge i København, og Al-Salam Skole i Odense, har fått beskjed om at de risikerer å bli fratatt statsstøtten.

– Er det noe i den kritikken de muslimske friskolene utsettes for?

– Kritikken som angår mangelfull økonomistyring, er trolig korrekt. Politikerne framhever dessuten gjerne at det finnes boområder nesten helt uten etniske dansker der det forekommer lokal sharialovgivning, kvinneundertrykking og gjengkriminalitet. Dette er reelle problemer, men vi må jo spørre oss om disse problemene kan kobles til de private muslimske friskolene. Jeg tviler på at det finnes noen sammenheng, sier Peter Bendix.

 

Diskriminering

Peter Bendix foreslår at man bør diskutere hvorfor de muslimske friskolene faktisk eksisterer i Danmark. Hva tilbyr de som den danske folkeskolen ikke tilbyr? Hvordan kan de bidra til god integrering?

– En slik diskusjon skulle kunne bidra positivt til det danske samfunnet. Dagens politiske diskusjon risikerer å føre til en unødvendig polarisering som igjen fører til dårligere forutsetninger for vellykket integrering, heller enn det motsatte, sier Peter Bendix.

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne reportasjen vil også bli publisert i Bedre Skole nr. 4/2017, som har utgivelse 1. november.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne reportasjen vil også bli publisert i Bedre Skole nr. 4/2017, som har utgivelse 1. november.