«Er noen barn mer verdt enn andre?»

Foreldre flest vil argumentere for at barnet deres har verdi allerede ved fødselen, og gjerne enda tidligere. I en barnehagehverdag fylt med humor, glede, lek og læring oppleves barna gjennom mine øyne som verdifulle. Sett fra et annet perspektiv øker barnet i verdi når det begynner på skolen.

Ved innføringen av dagens grunnskolelærerutdanninger ble utdanningen løftet fra finansieringskategori E til D, i en stige som går fra G i bunn til A på topp. Da førskolelærerutdanningen ble lagt om til barnehagelærerutdanningen glimret en slik kategoriheving med sitt fravær – og vi har heller ikke sett noe til det siden.

Trenger et kvalitetsløft

Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) satte ned en arbeidsgruppe for å vurdere ny praksisavtale, og sluttrapporten fra 2015 slår fast at de ikke finner argumenter for at barnehage-lærerutdanningen skal ha en lavere kategori enn grunnskolelærerutdanningen – med mindre man godtar en lavere standard, eller kvalitet.

Med tanke på lønns- og arbeidsvilkår finnes det allerede mange grunner til å velge å bli grunnskolelærer framfor barnehagelærer. Derfor burde det satses på å gi barnehagelærerutdanningen et kvalitetsløft. For barnehagebarna fortjener å møte så gode og reflekterte barnehagelærere som mulig, og da må man gjøre utdanningen attraktiv.

Penger til utdanningen

Det har vært mye snakk om å få jevnt god kvalitet i norske barnehager, og det satses blant annet på videreutdanning. I tillegg er det bevilget penger til å etablere et forskningsmiljø for barnehagefeltet i Norge. Dette er etter alle solemerker å dømme velbrukte penger, men hva gjøres for å heve kvaliteten i barnehagelærerutdanningen? Hvorfor går man ikke inn for å gi barnehagelærerstudentene så gode forutsetninger som overhodet mulig til å bli de barnehagelærerne både barn, foreldre og fagfeltet ønsker? En slik satsing på utdanningen ville signalisert en vilje til å løfte yrket og utdanningens status, men faktum er at det ikke prioriteres.

Den siste omleggingen av utdanningen har, ifølge Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen (BLU), vært en omfattende reformprosess som har stilt nye krav til tverrfaglig samarbeid og koordinering. Det har igjen ført til nye ledernivå og mer byråkrati. Dette er ressurskrevende. Og når manglende ressurser er grunnen til få forsterknings- og fordypningsmuligheter, mangelfull praksisoppfølging og veiledning, går dette utover utdanningens kvalitet og barnehagens kompetanse. De minste barna blir i praksis mindre verdt av at barnehagelærerutdanningens grunnfinansiering er på et så lavt nivå.

Dersom tiltakene som gjøres med tanke på kvalitetsheving i barnehagen skal få full effekt, må det en kategoriheving til. I forelesningssalene sitter det en rekke gode og engasjerte barne-hagelærerstudenter, og de fortjener en utdanning som er så god som overhodet mulig. Forskningsmiljøene som skal etableres er avhengig av en viss kvalitet i grunnutdanningen. Barnehagebarna fortjener å bli prioritert. Det burde være deres tur nå. 

• Lars Båtnes Mikaelsen er 2. års barnehagelærerstudent ved Høgskolen i Sørøst-Norge Campus Drammen