La barna leke i fred, er oppfordringen fra forskere

Selvstyrt lek og utfoldelse i natur har særegne kvaliteter for barn, sier barnehagelærer Aina Maliberget og bekrefter funn i forskningsstudien «How Do Children Experience Nature? Meaning-making and Socialization to Outdoor Life».

Publisert Sist oppdatert

– Det er en hund, ser du vel. Her er tunga. Frida Lønmo peker litt oppgitt på blåbærbladet som stikker ut av kongla, og demonstrerer hvordan hunden peser.

Frida er i skogen sammen med de andre fem-åringene i Tjura barnehage. Beliggende i Grue i Hedmark har barnehagen ubegrensa tilgang på turområder. Det vet de å benytte seg av, og i dag er de på tur i Oasen.

– Eller Vasen, som ungene sier. Dumt av oss å bruke et navn som er så vanskelig å si. Men vi får trent på oa-lyden, da, sier barnehagelærer Aina Maliberget med en selvironisk grimase.

Dog er det verken tungegymnastikk eller annen læring som er viktig når barnehagen er på tur. Da er det lek på naturens egne premisser som gjelder. Ungene tar i bruk pinner, steiner, bark, mose, kongler, bær – ja, i det hele tatt alt de kan komme over som kan brukes.

De løper, klatrer, hopper, ramler over ende og kommer seg opp igjen. I Oasen føler de seg trygge, de er der ofte og vet nøyaktig hvor langt vekk fra bålplassen de har lov til å gå. En gang var det et tau som avgrenset området.

For lenge siden ble det løpt i stykker av en elg, men det er ikke nødvendig å sette det opp igjen. Er det noen som drister seg til å utfordre yttergrensen, får de voksne raskt beskjed og kan hanke inn igjen utbryteren. Men det skjer egentlig aldri.

Viktig med fri lek

Den dagen Utdanning er på besøk, er ni femåringer og to voksne på tur. De voksne er tilgjengelige og har overblikk, men ungene styrer leken selv. Det er helt bevisst.

– Ja, i den frie leken skjer det mye viktig. Ungene får erfaringer de ikke kan få på annet vis, for eksempel når det gjelder sosialisering. Når de får mulighet til å holde på med egne aktiviteter i skogen, kan de også styre sin egen barnehage-hverdag, slik rammeplanen legger opp til, sier Aina.

Hun forteller at det selvsagt er et stort lekeområde i barnehagen også, men der er det tilrettelagt med lekeapparater.

– Det er mye bedre å leke i naturen, mener hun.

Aina Maliberget bekrefter dermed ett av funnene i forskningsstudien «How Do Children Experience Nature? Meaning-making and Socialization to Outdoor Life», som ble avsluttet i fjor, nemlig at.

Fakta: Barn og naturen

  • Forskningsstudien «How Do Children Experience Nature? Meaning-making and Socialization to Outdoor Life»
  • Deltakere har vært Norsk institutt for naturforskning (NINA), Dronning Mauds Minne, Norsk senter for bygdeforsking, Høgskolen i Telemark og Forestry Commision/Forest Research, UK.
  • Studien viser at selvstyrt lek og utfoldelse i natur har særegne kvaliteter for barn.
  • Mye tilrettelegging, organisering og intervenering fra voksne kan begrense barnas naturopplevelse og lek. Men voksne kan i stor grad bidra til å ivareta den frie leken utendørs, hvis de er bevisst på verdien av den og gir den tid og rom.
  • Barnehagepedagoger har muligens det største handlingsrommet til å være den stimulerende voksne som også ivaretar den frie leken utendørs.

– Gjennom egenstyrt og spontan lek ser vi tydelig at barn får en tettere og mer sanselig og emosjonell kontakt med natur enn hvis voksne er med og forteller dem hva de skal gjøre. I voksenledede aktiviteter blir naturen mer en ramme rundt det voksne vil at de skal gjøre, sier Margrete Skår til Utdanning.

Skår er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og har vært prosjektleder for forskningsstudien.

– Jeg anbefaler voksne, både foreldre og pedagoger, å trekke seg litt tilbake for å fremme den egenstyrte leken i natur, sier hun.

Også i skoletiden er det verdifullt med egenstyrt lek, mener Skår. Hun forteller at 7.-klassinger i studien har uttalt at de liker best å få holde på for seg selv ute, uten at de voksne forstyrrer.

– Uteleken er veldig annerledes når barna er alene. Da kan de for eksempel finne på skumle ting og la fantasien få mer utløp. Leken er en del av det å vokse opp, og noe vi kanskje kan gi barna våre litt mer av i dag, sier Skår.

Andre hindringer

Men selv med de beste hensikter fra de voksne kan det oppstå andre hindringer for barnas gode naturmøter. Det fant Gjertrud Stordal ut da hun i forbindelse med forskningsstudien gjennomførte en casestudie i en barnehage i Trondheim.

– Ofte er det ikke været som hindrer, heller ikke pedagogen, men rett og slett ulike sider ved barnehagen som organisasjon. For eksempel det at personalet har ulønnede pauser, det blir førende for hverdagen. I barnehagen jeg studerte, gikk de ofte ikke lenger enn at de kunne gå tilbake og ta pausene sine, slik de har krav på. Andre «forstyrrelser» kan være at det ikke settes inn vikarer ved uplanlagt fravær, at pedagogisk leder skulle på et møte, foreldresamtaler skulle forberedes eller at personalet skulle noe annet, forteller Stordal, som er sosiolog og høgskolelektor i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.

Barnehagestudien viste også hvor viktig barnehagen er som arena for å gi alle barn et godt forhold til naturen, uavhengig av bakgrunn.

– I mange tilfeller er barnehagen det første stedet barn og familier introduseres for natur, og med stadig økende mangfold kan man ikke lenger ta for gitt at alle har det samme forholdet til natur eller uten videre mestrer og forstår uteliv. Det kreves ressurser og kompetanse for å møte disse utfordringene, sier Stordal på telefon fra Trondheim.

Bruke de ansatte

Tilbake i Oasen har barn og voksne spist grillpølser til formiddagsmat. Det er tilfeldig at det ble pølser akkurat denne dagen, ofte tilberedes ostesmørbrød, suppe, wok eller til og med egg stekt i konvolutter på risten over bålpanna. Det er barnehagelærer Aina som tar i bruk gamle kunster fra speideren også på det kulinariske området. Både hun og assistent Mariann Bekken er friluftsentusiaster og setter derfor ekstra pris på å kunne være på tur på jobb.

– Styreren vår er flink til å se oss ansatte og la oss holde på med det vi er interessert i, sier Aina.

– Ja, personalet får holde på mye med det de brenner for, nikker styrer Karin B. Holter etter å ha servert en kaffekopp ved kjøkkenbordet sitt.

Tjura barnehage er under ombygging og har svært begrensa inneområde for tida. Derfor har styreren, som er barnehagens nærmeste nabo, midlertidig kontor i sitt eget hjem. Unger og voksne løser situasjonen med å være enda mer ute enn normalt, og det til tross for at de i vår fikk en pris av fylkeskommunen for å være mest på tur av barnehagene i Østerdalen og Glåmdalsregionen.

– Vi har utelivsprofil og er opptatt av å bruke nærmiljøet. Det å være ute er en viktig verdi i seg sjøl. Får du ungene til å være glad i skogen, har de alltid noe å gjøre. Ikke trenger du mye penger heller, sier styreren.

Powered by Labrador CMS