Laura har to lærerjobber
– men trenger en tredje for å tjene nok
Inflasjonen spiser opp lønna og budsjettene kuttes. I Argentina blir lærernes protester stadig flere.
ARGENTINA:
25 elever i røde, hvite og svarte skoleuniformer sitter tett i tett i klasserommet ved Instituto River Plate.
Fra det nokså spartanske klasserommet kan de se ned på en perfekt gressmatte. Der spiller fotballklubben River Plate sine hjemmekamper, og hit kommer ofte Argentinas største stjerner til landskamp.
Men nå er det stille på matta.
Alles øyne er rettet mot lærer Laura Llansó.
Temaet for timen er sportsjournalistikk. Elevene har forberedt seg godt og Laura gir dem tips om intervjuteknikk og kildekritikk.
– Jeg har alltid likt å undervise. Hvert kull med elever gir meg nye utfordringer, og det krever at jeg stadig må fornye meg, sier hun etterpå.
– Den dagen jeg ikke nyter det lenger, slutter jeg.
Tar bussen gjennom byen
Instituto River Plate er en privat skole i Buenos Aires, hovedstaden i Argentina. Skolen har om lag 1000 elever, fra barneskole og ut videregående. De har også en liten universitetsavdeling.
Laura underviser de eldste elevene i videregående i kommunikasjon og journalistikk.
I 15 år har hun jobbet som lærer, både ved offentlige og private skoler. Nå gjør hun begge deler.
Hver ettermiddag, når hun er ferdig med timene ved River Plate, tar hun bussen til andre siden av Buenos Aires for å undervise ved en offentlig skole. Mange av elevene her er godt voksne. De kommer for å fullføre videregående skole.
– Ved River Plate er min jobb å utdanne borgere med autonomi og kritisk sans. Den offentlige skolen derimot har langt mindre ressurser og lærernes rolle er i større grad sosial. Vi jobber hele tiden for å hindre at elevene dropper ut, sier Laura.
Det krever at de hjelper elevene med mye som ikke handler om skole også.
– Mange kommer ikke bare for undervisningen, men for å få omsorg og et måltid mat.
Budsjettkutt med motorsag
Argentina står i en stor økonomisk krise. Landet har verdens høyeste inflasjon. 57,4 prosent av befolkningen lever i fattigdom og kriminaliteten er økende.
Den nåværende regjeringen tiltrådte i desember 2023. Den er ledet av høyrepopulisten Javier Milei. I valgkampen brukte han et bilde av en motorsag som et symbol på de drastiske reformene og kuttene han ville gjennomføre i offentlig sektor.
Mange argentinere støttet ham fordi Argentina, etter to tiår under perionistpartiet, sto på randen av enda en statskonkurs. Resultatet ble en brakseier for Milei – og store kutt i blant annet utdanningssektoren. Diverse nasjonale fond som har bidratt med om lag 10 prosent av lønna til lærerne i den offentlige skolen, er også annullert.
– Nedskjæringer og inflasjon spiser opp mye av lønna vår. Det er vanskelig å overleve på en lærerlønn. Jeg har selv vært nødt til å ta ekstrajobb som IT-rådgiver, forteller Laura.
Tusenvis av skolekjøkken har også fått store kutt i budsjettene. Det betyr ingen eller mindre mat ved skoler i utsatte områder.
Der har skolemåltidet vært viktig for at barna skal få gå på skolen i stedet for å jobbe.
Samtidig har prisene på bøker og skolemateriell steget 450 prosent siden i fjor etter at statsstøtten ble fjernet.
– Lærerlivet er et liv i motbakke, sier Laura selv.
– Vi må hele tiden justere oss etter den skiftende økonomiske og politiske virkeligheten.
Forbud å streike
Den argentinske regjeringen ønsker også å definere undervisning som en «samfunnskritisk funksjon». Det vil gjøre det forbudt for lærerne å streike.
Regjeringen varsler også at den vil endre loven for å «straffe indoktrinering fra lærerens side». Med andre ord mener den at det mange steder skjer en bevisst politisk og ideologisk indoktrinering fra lærernes side.
– Selv er jeg overbevist om at skolen er et viktig sted for de unge, et sted der de lærer om deling, samarbeid, mangfold og toleranse. Skolen er det beste stedet for å vokse på en sunn måte, sier Laura.
Men hun frykter hva situasjonen i landet vil bety for elevene. Og for henne som lærer.
– Jeg skulle gjerne hatt samme lønnsmessige uttelling som lærere i andre land. Og jeg skulle gjerne blitt verdsatt som en offentlig ansatt med en viktig oppgave. Slik er det ikke i Argentina dag. Kanskje blir det heller aldri sånn.