Svar på Tor Aurebekk sitt innlegg om arbeidstid og arbeidsmiljø

Vår respons til en arbeidsgiver som tar seg til rette vil være å bruke lov og regelverk aktivt som grunnlag for passiv motstand – slik Gandhi gjorde.

I min kronikk «Bunden tid tar over» forsøker jeg å peke på en annen vei å gå for å oppnå en bedre lønns- og arbeidsbetingelser enn den vi har snublet bortover de siste 20 åra. Og som Tor Aurebakk sier i sin respons i Utdanning nr. 5/2016  (lenke til pdf) er det utfordringer knyttet til å velge en annen vei. Skal vi velge en annen vei risikerer vi at den blir tung å gå. Motbakke er som regel det. Tung og humpete. Motivasjonen er at motbakker tar slutt raskt, vi kommer opp og finner nytt land. Men man legger ikke ut på slike strabaser uten å få på plass utstyret og hjelpemidlene man trenger.  

Heldigvis har vi hjelpemidlene vi trenger allerede. Spørsmålet er om vi tør å ta dem i bruk. 

  1. Arbeidstidsavtalen som er hjemlet i Arbeidsmiljøloven (AML) hviler på at det foreligger en gjensidig avtale. Om vi trekker oss forsvinner den. Og erstattes av bestemmelsene i AML.
  2. Verneombudet er en kraftfull og mektig hjelpemiddel – for dem som vil ha endringer og kan brukes langt mer konstruktivt enn i dag. 
  3. Velgerne støtter oss i kampen om høyere lønn, ikke om arbeidstid og pensjon.
  4. Politikere har (for) snakket pent om oss seg i årevis og sluppet unna med det.

 

For å gjøre mitt tilsvar til Aurebakk kort skal jeg bare skrive litt om de to første hjelpemidlene.   

Ja. Vi risikerer at arbeidsgiver begynner å ta seg til rette. Noe han har rett til dersom vi bytter arbeidstidsavtalen med AML.  På den andre siden vil vi sitte uten ansvar dersom tiden ikke strekke til. Ansvaret vil ligge på arbeidsgiver. Vår oppgave blir å gå hjem – uten rettebunken – når arbeidstiden er ute. Vår oppgave blir å møte opp til pålagt sted og tid, og være åpen dersom vi ikke har fått tid til å forberede oss. Vår oppgave er å bli sittende i møtene arbeidsgiver har planlagt selv om det går inn i timene de også har planlagt. Vår respons til en arbeidsgiver som tar seg til rette vil være å bruke lov og regelverk aktivt som grunnlag for passiv motstand – slik Gandhi gjorde.

Vi vet alle at å organisere en skole slik at rektor etter eget forgodtbefinnende skal detaljstyre lærer ikke vil fungere dersom læreren kun gjør jobben sin. Kun gjør det hun er betalt for. Vi vet det. KS vet det. Lokalpolitikerne vet det. Etter 20 år kan det synes som om eneste måten å få disse maktene til å endre adferd på er å la dem få prøve sin egen måte.

Mens de styrer rundt med nye organisasjonsmodeller og arbeidsinstrukser blir vår oppgave å dokumentere avvik fra lover og forskrifter, trekke inn tillitsvalgte og verneombud når man ikke får tid nok til å gjennomføre undervisning med forskriftsmessig kvalitet. Det vil dessverre også bli vårt ansvar å tåle at dette kan gå ut over en del elever for en periode.

– Med AML i bunn vil vi måtte følge arbeidsåret. Med utgangspunkt i tre ukers ferie på sommeren og de to siste etter avtale med arbeidsgiver når som helst resten av året. Hvordan dette skal samkjøres med skoleåret er – uten arbeidstidsavtale – ikke vårt problem

Det er gjort beregninger som viser at det vil koste over 14 milliarder kroner å sette arbeidsplassene våre rundt om i landet i stand slik at de blir i tråd med forskriftene utgått av AML.

Bruker vi verneombudet slik det skal brukes vil veldig menge skoler bli stengt. Uten arbeidstidsavtale eller avtale om hjemmekontor vil vi kunne bruke verneombudet slik det er tenkt.

Mange elver og lærere opplever inneklima som ikke er i tråd med AML. Inneklima vi blir syke av. Om vi jobber etter AML vil det være arbeidsgivers ansvar å løse problemet som oppstår om verneombudet stenger skolene det gjelder

Men som en fredelig familiefar stående ovenfor bøller utenfor sitt hus med en hagle han aldri har brukt før, virker det som om vi nøler med å bruke de hjelpemidlene vi tross alt har. Inntil vi tør å ta hjelpemidlene i bruk må vi regne med at bøllene (KS) fortsetter å bølle (lokale tillegg og enda mer bunden tid).

 

Torleif Remme er faglærer ved Service og Samferdsel ved St. Olav vg skole i Østfold