Paal Christian leder barnehagestiftelse:
Vil heller ha økt bemanning enn flere med mastergrad

– Jeg var frustrert over rammebetingelsene i barnehagen. Tanken var at med en mastergrad kunne jeg få tyngden jeg trengte for å påvirke mer, sier Paal Christian Bjønnes (44).

Han har akkurat fått unna lunsjen på kontoret i Trondhjems Asylselskap. Herfra leder 44-åringen sju barnehager med 140 ansatte i trøndelagsbyen. Og selv om stiftelsen har et litt snodig, gammeldags navn, er deres ambisjoner langt ifra avleggs. Målet er å være i «forkant når det gjelder utvikling og nytenkning innen barnehagesektoren i Trondheim».

– Ble det sånn? Ga mastergraden deg tyngden du trengte?

– Absolutt. Den ga meg nye karrieremuligheter, et større faglig nettverk og muligheten til å delta på arenaer sammen med beslutningstakerne i sektoren.

At det var i den sektoren han skulle ende, var imidlertid ikke soleklart.

Ideen om å bli barnehagelærer fikk Paal Christian en vinterdag i 2005, da han var hjemme i pappaperm. Utenfor vinduet så han voksne ansatte og barnehagebarn boltre seg i akebakken. Tenk å ha en jobb der man kan leke, tenkte han. Så sluttet han i IT-bransjen og satte seg på skolebenken igjen.

– Jeg gikk inn i utdanningen med en idé om at jeg skulle få oppskriften på barneoppdragelse og gikk ut som et forandra menneske, sier han.

Bindingstid mot ulønnet permisjon

Etter fire år som barnehagelærer meldte lysten seg til å lære enda mer. Da ble det mastergrad i førskolepedagogikk med fordypning i veiledningspedagogikk. Han husker tilbudet fra arbeidsgiver godt.

– Jeg ble møtt med et forslag om at jeg skulle ha bindingstid som ytelse mot at jeg fikk ulønnet permisjon og null økonomisk støtte. Det var selvsagt helt urimelig å godta.

Med mastergraden i boks fikk Paal Christian seg kjapt ny jobb som styrer i en enkeltstående barnehage. Der ble han i seks år, før han for et drøyt år siden startet i stillingen som daglig leder. Nå har han personalansvar for syv styrere i syv barnehager. Blant de ansatte er det flere med mastergrad. Med den graden følger noe mer lønn, cirka 20.000 ekstra i året.

Målet er også at de skal oppleve at de får brukt kompetansen sin.

– De kan ha særskilt fagansvar, i arbeid direkte med barna, men også rettet mot kolleger, for å bruke kompetansen, sier han.

Bedre bemanning

Det er et uttalt politisk mål at flere barnehageansatte skal ha mastergrad. Men en fersk rapport fra Oslo Met viser at svært mange av dem med mastergrad ikke får egne arbeidsoppgaver i barnehagen. 1 av 3 får heller ikke mer lønn som barnehagelærer, selv om de tar mastergrad.

Paal Christian Bjønnes er ikke overbevist om at det Barnehage-Norge trenger er flere med mastergrad.

– Kanskje kan flere med mastergrad gi barnehagelæreryrket noe mer status eller legitimitet, men jeg tror ikke flere ansatte med flere år på skolebenken er løsningen i vår sektor. Jeg er mer opptatt av å øke grunnbemanningen og sørge for at flere faktisk har barnehagefaglig utdanning, sier Paal Christian.