Hva menes med forkynnelse i RLE?

Det er viktig å slå fast at det å bedrive forkynnelse, er en bevisst handling. Ingen kan nemlig forby noe folk gjør ubevisst. Forkynnelse er en formidling som har til hensikt å vinne tilhengere til egen tro. Det er derfor urealistisk at en lærer som ikke har til hensikt å forkynne, gjør det. Problemet er at definisjonen på forkynnelse gjøres altfor vid, og da er det veldig lite som blir lov til å si og gjøre. Utfordringen er å lage en mer presis og avgrenset definisjon.

Det er viktig å skjelne mellom tekstens eget budskap og en villet forkynnelse. Enhver tekst – enten den står i Bibelen eller i en annen bok – har et budskap. Formidlingen av en tekst kan skje ved ulike metoder, opplesning, gjenfortelling, dramatisering osv. Men tekstens eget budskap kan ingen rokke ved. Det er den videre utlegning eller fortolkning ev appell som, i så fall, blir forkynnelse.

Deretter fulgte forkynnelsen som i korte trekk hadde som budskap at når det stormer i våre liv, kan vi også rope på Jesus. Det kan virke som om han sover, men han er der!Jeg synes denne prekenen viser, med stor grad av tydelighet, forskjellen mellom å formidle og forkynne.

Når læreren i arbeid med Bibelens første skapelsesberetning tegner jorda som en rund kule, er dette et godt eksempel på harmonisering. Det er underliggende i den bibelske fortellingen at jorda er flat. Beretningen kan rett og slett ikke forstås hvis en tenker seg jorda som en kule. Slik harmonisering kan lett unngås ved å si til barna at de som skrev Bibelen, ikke visste at jorda var rund. De trodde den var flat. Da kan til og med skapelsesforløpet tegnes.

Når læreren på denne måten harmoniserer, kan det underliggende være et ønske om ikke å formidle noe galt til barna. (Jorda er jo rund!) Men det kan også bety at man ønsker å formidle at alt som står i Bibelen er sant. Her går skillet mellom en ubevisst harmonisering og en villet forkynnelse.

Lærerens skriftsyn er viktig. Når det gjelder Bibelen, kan man tale om tre ulike skriftsyn: Det fundamentalistiske, det foraktende og det historisk-kritiske bibelsyn. De to førstnevnte er egentlig begge like fundamentalistiske. Forskjellen er at mens tilhengere av det første trykker Bibelen til sitt bryst, vil tilhengere av den andre forakte og forkaste Bibelen. Likheten er at ingen av dem klarer å se Bibelen som den litteratursamlingen den er. Dette skyldes kun uvitenhet. Ingen som kjenner Bibelens tilblivelseshistorie, kan bli fundamentalist. Denne bør derfor være en obligatorisk del av lærerutdanningen. Koranen stiller en overfor større utfordringer. Den er Guds ord, diktert fra himmelen hvor også prototypen befinner seg.

Paradoksalt nok er det Kirken som er først ute med å undervise sine ansatte i hvordan man kan samarbeide med skolen uten å forkynne. Den nylig utkomne boka: "Samarbeid kirke-skole" (IKO-forlaget), gir god veiledning i å se forskjellen mellom forkynnelse og undervisning. Mens kirken altså tar dette på alvor, skjer det ingenting merkbart i skolen. Der er det ingen til å svare når usikre lærere spør!

Når Norge nå to ganger er dømt i overnasjonale fora for brudd på menneskerettighetene, er det ikke nok å skifte navn på faget. Nå må departementet pålegge lokale skolemyndigheter å sørge nødvendig opplæring i begrepene skriftsyn og forkynnelse. Det finnes nok av fagfolk å spørre.

Det er også viktig å kunne skjelne mellom RLE og skolegudstjeneste. Dette har departementet sendt rundskriv om, men det er tydeligvis ikke nok, noe den aktuelle saken i Lillehammer er et eksempel på.

(Rektorene tolker formålsparagrafen som et forbud mot skolegudstjeneste, noe Kunnskapsministeren avviser.)