Multimodale tekster – et nytt tekstbegrep?

I de nye læreplanene i Kunnskapsløftet finner vi utrykket ”sammensatte tekster”. Det er blitt arrangert mange kurs for lærere for å gi dem forståelse for hva som ligger i dette begrepet.

Under et seminar på årsmøtet i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening var temaet nettopp dette utvidete tekstbegrepet. Og har det ført til at den tradisjonelle teksten er kommet i klemme?

 

Førsteamanuensis Laila Aase ledet gruppen som arbeidet ut norskplanen i Kunnskapsløftet.

 

Hun fortalte at læreplangruppen hadde foreslått ”multimodale tekster” som begrep, men Utdanningsdirektoratet mente at dette ikke kommuniserte godt nok. Derfor ble det endret til ”sammensatte tekster”, noe Aase beklaget. (modaliteter kan vi her oversette med måter teksten er presentert på. wg)

 

– Mange oppfatter dette som noe nytt, men vi har alltid arbeidet med et utvidet tekstbegrep, tekster i form av tegneserier, teater og bildebøker. Gjennom de elektroniske mediene har ulike tekstformer fått en større plass. Jeg ser på tekstkompetanse som et del av dannelsen, sa Aase.

 

Tekstkulturen er dynamisk

– Å mestre tekstkulturen vil si å kunne delta på en kvalifisert måte i situasjoner der ulike tekstformer brukes. Det kan være å skrive, lese, lytte til, tale, produsere tekst, analysere og tolke kritisk. Da må man ha et bredt syn på de tekster en arbeider med. Vi må også ha for øye at tekstkulturen er dynamisk, den endrer seg. Nye sjangere oppstår, endres og får andre funksjoner. Å ha blikket for den historiske dynamikken er nødvendig for selvforståelsen. Har man ingen historie, har man heller ingen kultur, mente Aase.

 

Hun mener at kompetansemålene i læreplanen har for ensidig konsentrert seg om nytteperspektivet. Det er ikke gitt mye plass til danningsmål.

 

Truer bildet språket?

Aase fant et slikt spørsmål underlig, for kravet i skolen – og i samfunnet ellers – til å mestre språket er heller blitt større enn før. En fare i dag er at det blir for dårlig tid til å imøtekomme de krav som læreplanen lister opp.

 

– Mitt credo er at god språkkompetanse er helt avgjørende for å kunne være et fullverdig medlem av samfunnet. Det innebærer å mestre tekst i bred forstand. Gjennom Kunnskapsløftet er språkkompetansen blitt mer synlig ved at de fem ferdighetene skal synliggjøres i alle fag, sier Aase.

 

Den ”ensomme” tekst

– Det ensomme livet til en tekst er en fiksjon. En tekst har en avsender og en mottaker, mente professor Bente Aamotsbakken. Hun er professor ved Høgskolen i Vestfold.

Hun har registrert at mange unge føler fascinasjon ved å skrive på nettet, og akkurat det er god nok skrivebelønning for dem.

 

Aamotsbakken forteller at hun har vært involvert i mange kanondebatter, og særlig er det uttrykt bekymring for de kanoniserte tekstene. Spesielt er Ibsens trukket fram i denne sammenhengen. Det er imidlertid ikke noen klar kanon innen sakprosaen. Hun mener at en kanon konstituerer seg selv.

 

Norskfaget er sprengt 

– Det nye i læreplanene nå er ikke selve tekstbegrepet, men snarere at det nasjonale ikke lenger avgrenser faget. En tekst må høre til i en kontekst, må være i et samspill med det tekstunivers en har rundt seg. Tekster av Ibsen og Holberg vil derfor ikke nødvendig ikke gi bedre dannelse enn en samtidstekst, sa Elise Seip Tønnessen fra Høgskolen i Agder.

Hun er betenkt når deg gjelder Kunnskapsløftets norskplan, for den tar ikke de ikke-verbale uttrykksformer på alvor som meningsbærende? Det er utenfor skolen de unge oftest møter sammensatte tekster, og da er tekstene for en stor del av en underholdende karakter.

 

Mer flyktighet

– Jeg erfarer at det er mer flyktig lesing nå enn før, også hos meg selv. Læreboka har endret seg fra ”telling” til ”showing”. Når det gjelder sammensatte tekster i klasserommet, er verbaltekster – både skriftlige og muntlige – fortsatt bærer av informasjon. De andre modalitetene brukes mest til pynt. Elevene er klar over at de ulike modalitetene har forskjellig status – slik tilfellet var med bordene i arbeidsbøkene i småskolen. Det er svært ulike kvalitet på de sammensatte tekstene som brukes i skolen. For å vurdere slike tekster, er lærerens kompetanse sentral, understreket Seip Tønnessen.

 

Holdningsendring hos lærerne

Utdanning spurte panelet hvordan de hadde opplevd lærernes holdning til sammensatte tekster.

 

– Jeg har holdt kurs både for lærere og foreldre i mange år. For 15-20 år siden var lærernes holdning at slike tekster ikke var noe de skulle drive med. I dag er det få som er motstander av dette utvidete tekstbegrepet. Tekstkompetanse dreier seg om å kjenne de ulike modaliteter, svarte Seip Tønnessen, og tilføyde at skolen er god på å gi elevene systematisk kunnskap og lære dem opp til kritisk tenkning

 

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS