I Trondheim evaluerer forskere tre modeller for tilvenning i barnehagen.

Da barna fikk ha tilvenning over flere måneder ble det mindre gråt og uro

I Trondheim fikk foresatte og barnehager teste ut tre modeller for tilvenning i barnehage. Forskerne vil uten tvil anbefale at den skjer over flere måneder.

Publisert Sist oppdatert

– Tilvenning over tid, med ukentlige besøk i barnehagen i flere måneder var en ubetinget suksess. Både foreldre og ansatte var overbegeistret over denne modellen, forteller May Britt Drugli, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU.

I 2018 startet Trondheim kommune opp et prosjekt der de frem til 2022 skal se på overgangen mellom hjem og barnehage. Målet er å finne modeller som gjør at små barn skal få en positiv start på barnehage- og skolelivet. Tanken er at dersom den første overgangen er god, vil det lette på senere overganger.

Forskerne ved NTNU er koblet på for å evaluere prosjektet underveis.

– Loggene som foreldre og ansatte har skrevet forteller om at det var vinn-vinn på alle nivå. Etter noen besøk kunne foreldrene fortelle at barna kjente seg igjen da de nærmet seg barnehagen, og de kjente igjen de ansatte og de andre barna. De ansatte fikk også anledning til å bli kjent med foreldrene, og foreldrene fikk kontakt med andre foreldre. Barnehagene måtte omorganisere dagen litt for å få til besøkene. De andre barna måtte være ute den timen ettåringene var på besøk, men det var enkle grep - og gevinsten var skyhøy, sier Drugli.

Tre modeller

Den første prosjektpiloten kom på plass allerede høsten 2018. Høsten 2019 gikk de i gang med en bearbeidet versjon etter tilbakemeldingene fra første runde. Den gangen meldte så mange som 19 barnehager seg for å være med, både private og kommunale, samt cirka 150 ettåringer og deres foresatte.

Som i piloten ble de delt i tre grupper:

  • Den ene skulle kjøre tilvenning over tre dager, der foresatte gjerne allerede andre dagen forlater barnet i en kortere periode, og utvider den dag tre. Denne gruppen fungerte som en slags kontrollgruppe i evalueringen.
  • Den andre gruppen hadde tilvenning over fem dager. Her var det et poeng at det var foreldrene som tok seg av barnet, skiftet på dem, matet dem og lekte med dem, mens kontaktpersonen i barnehagen holdt seg i nærheten. Dag tre overtok den ansatte mer av stell og mating, og det ble trappet opp dag fire og fem.
  • Mens i den tredje gruppen startet barnehagebesøkene allerede på våren, rundt april-måned. En time i uken besøkte barnehagestarteren og en forelder avdelingen der ettåringen skulle begynne. I tillegg hadde fem dagers tilvenning på høsten.

Les også: Når vikaren blir «den trygge havn»

Mindre gråt

Foreldre og ansatte i alle gruppene svarte på et spørreskjema på våren og ble deretter bedt om å skrive logg på dag 1, 3, 5 og ni etter barnehagestarten på høsten. Det ble også foretatt gruppeintervjuer med ansatte og foreldre, og etter 4-6 uker i barnehagen ble det tatt spyttprøver av barna, klokka ti og 15 i barnehagen og klokka 18 på ettermiddagen hjemme, for å måle nivået av stresshormonet kortisol.

– Vi så ikke noe forskjell i kortisolnivået mellom gruppene, men i gruppen med lang tilvenningsperiode fortalte ansatte om roligere barnegrupper og mindre gråt. Foreldre til disse barna beskrev også rolige og fornøyde barn på ettermiddagen. Det var derimot en klart høyere forekomst av uro og gråt hjemme blant barna med kort tilvenning, forteller Drugli.

Også andre steder i landet har man hatt liknende forsøk. I vår skrev Utdanningsnytt om Asak barnehage i Lillestrøm. Der er tre dagers tilvenning historie, og barnehagen har gått over til at foreldre og barn besøker barnehagen en gang i uka fra april til juni før de skal start på høsten.

– Vi opplever at barna og foreldrene blir tryggere, og får en bedre oppstart med mindre utrøstelig gråt når de starter på høsten, fortalte styrer Ann-Christin Veseth.

Trygg tilknytning

Professor Maj Britt Drugli understreker at alle foreldre og foresatte, i alle gruppene, har vært fornøyde med barnehagestarten.

– Men selv om de voksne er fornøyd stiller vi spørsmål ved om barnas behov blir ivaretatt ved få tilvenningsdager, sier hun.

– Yngre og yngre barn starter i barnehagen. Noen i vårt prosjekt var ti måneder gamle da høsten kom. Det betyr at barnet er helt avhengig av en trygg tilknytningssituasjon for å ha det bra. Det er elementært at de får anledning til å knytte seg til nye kontaktpersoner.

Trenger energi til å leke

Drugli forteller at utrygge barn kan reagere på ulike måter. Noen blir frustrerte, andre blir passive eller klengete.

– Noen kan også late som at de klarer seg best mulig selv, fordi de forsøker å tilpasse seg situasjonen, sier hun.

– Uavhengig av reaksjon, bruker barna opp all energien på å være utrygg. Dermed har de ikke kapasitet igjen til å utforske, leke og lære.

Et annet interessant funn i evalueringen er at selv om barnet har et forhøyet kortisolnivå mellom 10 og 15, mens de er i barnehagen, så viser målingene at den synker helt ned igjen på hvilenivå i det de kommer hjem på ettermiddagen.

– Det viser hvor viktig hjem og foreldre er for at barnet skal klare å hente seg inn igjen. De bærer ikke med seg stressnivået, men roer helt ned i kjente og kjære omgivelser, forteller Drugli.

Les også: Barnehageansattes syn på de yngste barna påvirker tilvenningen i barnehagen

Reaksjonsmønster

– Dere sier at en god overgang mellom hjem og barnehage kan gjøre senere overganger bedre også. Hvordan?

– Kroppen lagrer reaksjonsmønsteret fra første gangs-opplevelsen. Dersom barnet ble stresset og produserte mye kortisol blir det en mestringskompetanse som kan slå ut ved senere overganger. Vi må legge til rette for at barn og unge kan håndtere senere overganger i livet best mulig.

– Noen lærere, i både skole og barnehage, vil hevde at det er lettere å bli kjent med barna når ikke foreldrene er der. Stemmer ikke det?

– Når barnehageansatte får mer kunnskap om tilvenning vil se de at det ikke handler om å få foreldrene bort fortest mulig. De må bli kjent med barnet med foreldrene til stede. Da kan de lage bedre avskjedsscenarioer også, og foreldrene slipper å forlate et gråtende barn, sier Drugli.

Hun tror tilvenning i korona-tiden kan ha noen positive sider ved seg.

– Nå har barnehagene faste kohorter, med faste ansatte. Det kan faktisk gjøre tilvenningen bedre for de minste barna. Det blir litt mindre forhold for dem, mener hun.

Les også: Barnehagebarna får tilvenning på SFO tre måneder før skolestart

Powered by Labrador CMS