Borghild Moe peker på at det blir umulig for fylkespolitikerne å ha kontroll med dimensjonering og skolestruktur når friskolene popper opp:

- De samme politikerne som har vedtatt friskoleloven er opptatt av lokal frihet og selvbestemmelse. Men samtidig fratar de politikerne på fylkesplan muligheten til å styre sin egen skole fordi de blir overstyrt av Utdanningsdirektoratet. Det er et alvorlig demokratisk problem, sier Moe.

Hun mener det må være et tankekors for politikere som nå møter seg selv i døra.
- Friskoleloven er et resultat av en ideologisk tankegang uten at det er foretatt en konsekvensanalyse av hva den egentlig betyr, sier hun.

- Trekket som fylkeskommunene får som følge av friskolene, skyldes et urettferdig system. Trekksystemet er så sinnrikt innrettet at det ikke er samsvar mellom det fylket trekkes for i de statlige overføringene og det friskolene får igjen av staten. Tilskuddet til friskolene er langt lavere enn det staten inndrar fra fylket. Fylkene sitter igjen med svarteper mens staten sitter igjen som den økonomiske vinneren.

Høyrepolitiker betenkt
Medlem i Utdanningsutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune, Torgeir Dahl (H), innrømmer at han er overrasket over hvor mye fylkeskommunene blir trukket, og sier han er betenkt over de økonomiske konsekvensene for fylkeskommunen.

- Høyre stemte for at de to privatskolene Akademiet og John Bauer skulle få etablere seg i Molde og Ålesund fordi vår prinsipielle holdning er at vi ønsker mangfold og valgfrihet, sier Dahl. Han hevder han selv ba om at det ble laget en konsekvensanalyse for å se i hvilken grad det ville påvirke ressurstilgangen. Han vil nå departementet se nærmere på regnestykket.

Han mener Møre og Romsdal kommer ekstra dårlig ut fordi de har så få privatskoler fra før.
- Kompensasjonsordningen for å tilbakeføre penger fungerer slik at fylker som har få elever i friskoler, får mindre kompensasjon enn de som har mange elever. Men den offentlige skolen må ikke straffes på grunn av friskolene. Derfor er jeg opptatt av å synliggjøre konsekvensene, sier Dahl.

- Er det ikke også et styringsproblem når direktoratet overprøver fylkeskommunenes avgjørelser og dermed fratar politikerne muligheter til å bestemme dimensjoneringen av skoletilbudet?
- Jo, det er et dilemma. Jeg er opptatt av at fylkespolitikerne kan bestemme. Det er min grunnholdning at beslutningene bør tas av dem som står nærmest brukerne. Skal vi lokalpolitikere ha et engasjement, må vi også ha innflytelse, sier Dahl.

Gir overkapasitet
I Telemark har de fire friskolene John Bauer, Noroff, Sonans og Toppidrettsgymnaset søkt om å etablere seg, alle i Grenlandsområdet. Fylkestinget har anbefalt Toppidrettsgymnaset, men gått imot de øvrige som vil etablere ca. 1200 elevplasser innen allmennfag og medier og kommunikasjon.

- Dersom disse skolene blir godkjent, blir det en betydelig overkapasitet, sier rådgiver Sverre Skifjell hos utdanningsdirektøren i Telemark.

- Men vil ikke friskolene bidra til å gi elevene større valgfrihet?
- Kanskje får elevene større frihet til å velge mellom privat og offentlig. På den annen side er det et spørsmål hvordan det offentlige tilbudet vil se ut som en konsekvens av at friskolene etablerer seg. Fylkeskommunen vil sitte igjen med de dyre yrkesfagene og spesialundervisningen. Selv om privatskolene også kan ha elever med spesielle behov, må fylkeskommunen uansett betale for dem.

I vedtaket fra fylkestinget i Telemark heter det at opplæringslovens paragraf 13 gir fylkeskommunen ansvaret for å planlegge og bygge ut tilbudet til videregående opplæring der nasjonale mål, søkerens ønsker og behovet i samfunnet er avgjørende.

To nye skoleanlegg er planlagt og fullfinansiert i Grenland i 2007 for å møte elevtallsveksten. Fylkestinget peker på at John Bauer som alene har søkt om 525 elevplasser, kun vil tilby et smalt allmennfaglig tilbud og mener det derfor ikke er en interessant utvidelse av skoletilbudet. ”En slik etablering vil føre til en reduksjon av det brede tilbudet”, heter det i vedtaket.

Sitter igjen med de dyre tilbudene
I Sør-Trøndelag har Akademiet, Sonans, John Bauer og Øya til sammen søkt om 410 elevplasser, økende til 1345 i 2007. Fylkesutvalget mot Høyres stemmer gikk imot opprettelse av friskolene. I vedtaket heter det at dersom Utdanningsdirektoratet overkjører fylkeskommunen og godkjenner friskolene, har fylkesmannen fullmakt til å prøve saken juridisk.

- Dersom elevplassene blir opprettet, vil særlig allmennfag i Trondheim bli berørt. En av skolene vil bli lagt ned og fylkeskommunen vil sitte igjen med de dyre tilbudene som det vil bli umulig å drive da fylkeskommunen vil bli trukket rundt 50 millioner kroner per år, sier leder for videregående opplæring i Sør-Trøndelag, Arild Skjølsvold.

Elevenes rett - fylkeskommunens ansvar
KS peker i notatet "Konsekvenser ved etablering av frittstående videregående skoler" på at det er fylkeskommunens ansvar å innfri elevenes rettigheter. Elevene har rett til to omvalg, noe som betyr at skoletilbudet må ha en bredde og allsidighet som gjør at omvalg er mulig. Mange elever velger om igjen. For eksempel utgjør antall omvelgere i Rogaland 50 klasser.

Disse rettighetene har også elever i friskoler, men det er fylkeskommunen som må sørge for at rettskravet innfris. Loven forhindrer ikke at friskolen kan velge å bare etablere grunnkurs. Det kan være lønnsomt fordi det gir mange elever og stabil inntekt, men det ligger ikke noe incitament i friskoleloven om effektiv gjennomstrømning.

Friskolene er ikke underlagt fylkeskommunenes dimensjoneringspolitikk. De behøver ikke å ta hensyn til det lokale arbeidslivets behov, men kan velge å etablere seg i de fagene ungdommen har lyst på. Det kan derfor føre til at det blir vanskelig å opprettholde opplæringstilbud i de smale fagene, heter det i det kritiske KS-notatet

Svekker distriktene
Friskoleloven stiller heller ingen krav til beliggenhet. Norge har en desentralisert skolestruktur fordi det har vært en overordnet målsetting å opprettholde skoletilbud der de unge bor.

Friskoleloven gir elevene fritt skolevalg i hele landet, men fylkespolitikerne har ingen innflytelse over om elevene skal ha fritt skolevalg eller ikke til friskolene. Derfor vil det være umulig for fylkespolitikerne å opprettholde styrt skolevalg i eget fylke. Det vil være fritt fram for enhver som ønsker å bo i storbyen å søke friskoleplass der selv om andre synes ungdom bør bo hjemme.

I fylkeskommunene ses utdanningspolitikk ofte i sammenheng med regional utviklingspolitikk. De videregående skolene fungerer ofte også som kompetansesentra som igjen har bidratt til å opprettholde skoler der hvor elevgrunnlaget er tynt.

KS peker på at friskolene ikke er pålagt ansvar for regional utvikling. De må tvert imot ha tilgang til et så stort antall elever at prosjektet er bærekraftig. De er derfor avhengig av å etablere seg i byer og tettsteder. Indirekte vil dette svekke fylkesøkonomien og gjøre det vanskeligere å prioritere distriktene.

Ingen krav til skolebygg
I Norge er det lagt ned mye ressurser i skolebygg. Det er tradisjon for at skolebyggene også brukes til kulturformål, forsamlingshus for foreninger og møteplass for lokalbefolkningen. Beliggenheten skal også ta hensyn til transport av elever og ligge nær jernbane og busstraseer.

Friskoleloven inneholder ingen føringer for hvor friskolene skal legges. Det er ingen krav til skoleeier om bruk av bygget etter skoletid. Det er heller ingen andre krav til estetikk og funksjonalitet enn de som framgår av bygningsloven. KS advarer mot at etablering av friskoler kan bety en overetablering av skolebygg. Mange fylkeskommuner har planer for skoleutbygging og mange av prosjektene er irreversible.