Statsråden varslet at departementet seinere i vår vil lansere en tiltakspakke for å styrke lese- og skriveopplæringen på linje med den 5-årige planen for styrking av realfagene som kom i fjor.
 
- Målet med tiltakene vil være å bedre lese- og skriveferdigheten, sa Clemet, som tilføyde at leseundersøkelsen viser at leseopplæringen i skolen og lærerens innsats er helt avgjørende for om elevene blir gode lesere eller ikke.
 
Tiltakene
Den varslede tiltakspakka vil komme i tillegg til en rekke tiltak som allerede er i gang, som utprøving av kartleggingsprøver i leseferdighet på 2. og 7. trinn, økning av timetallet i norsk på barnetrinnet, å styrke begynneropplæringen i lesing og skriving i lærerutdanningen, stipend for lærere som vil videreutdanne seg i norsk og lignende.
Clemet understreket at kartleggingen av leseferdigheten forsterker behovet for å sette inn konkrete tiltak som kan bedre resultatene.
 
- Undersøkelsen viser at det er mye å hente ved regelmessig arbeid med læringsstrategier og lesestrategier, sa Ragnar Gees Solheim fra Senter for Leseforskning som presenterte resultatene fra undersøkelsene.
 
Han henviste til et påfallende funn som viser at gode klasser kjennetegnes av mange gode lesere: I de klassene som skårer bra på lesetestene, har elevene gjennomsnittlig jevnere leseferdigheter enn i klasser som skårer dårlig.
 
- Ut fra det kan det se ut som om klasser som oppnår gode resultater arbeider mer systematisk med lesing og lesestrategier, sa Solheim, som tilføyde at Senter for Leseforskning vil undersøke disse resultatene nøyere.
 
Dårligste lesere i distriktene
Et annet interessant funn er at elever i distriktene leser signifikant dårligere enn elever i bystrøk og forsteder. Det går også fram at det er et misforhold mellom hvilke elever lærerne mener burde få hjelp, og de som får det.
 
Det var undersøkelsen PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) og en norsk kartlegging av leserferdigheten i 2. og 3. klasse som ble lagt fram i dag.
Selv om undersøkelsene bekrefter at leseferdigheten ikke ligger på et ønsket nivå, er resultatene litt bedre enn tidligere.
 
Kartleggingsundersøkelsen viser stabile resultater i 2. klasse i forhold til 2000. I 3. klasse viser resultatene en tendens til positiv utvikling, men resultatene er fortsatt svakere enn i 1994. Det er fortsatt slik at jenter skårer høyere i leseferdighet enn gutter.
 
Rundt 3.500 norske 10-åringer har deltatt i PIRLS-undersøkelsen, som omfatter 35 land. De internasjonale resultatene vil foreligge seinere i vår.