Norge investerer milliarder av kroner på
vei- og brobygging. Ingen stiller spørsmål ved
nødvendigheten av å bruke fagfolk med relevant utdannelse
til planlegging og bygging av broene. Det er allment akseptert at
teknisk kunnskap koster. Teknisk kunnskap er en betingelse for at
kvalitet og sikkerhet ivaretas.
Førskolelærere bygger også
broer, - broer mellom liten og stor - mellom drøm og
virkelighet - mellom kaos og innsikt - mellom trygghet og frihet -
mellom ord og handling - mellom lek og læring - mellom
nåtid og fremtid - mellom jeg og dem slik at de blir vi.
En slik brobygging krever også relevant
utdanning og kunnskap om:
- barns utvikling og behov,
- samhandling og konfliktløsning,
- lekens rolle,
- metoder for hvordan utløse og stimulere
barns ressurser,
- innsikt i barns tanker og
virkelighetsoppfatninger,
- bevissthet om hvordan verden påvirker
barns atferd. Denne kunnskapen ligger i førskolelærernes
profesjon.
Det er enighet om at barn har rett til
trygghet, kjærlighet, respekt, mulighet til utfoldelse,
sosialt samspill, stimulering og kunnskap. Dagens
oppvekstmiljø oppfyller ikke denne retten. Vi lever i et
samfunn der fri konkurranse og høy inntjeningsevne er
hovedmål for all virksomhet.
Uro, fremmedgjøring, konflikter, mobbing,
trusler, vold, fremmedfrykt, privatisering, stress og ensomhet er
en del av hverdagen for stadig flere mennesker. Det sosiale
nettverket som skulle yte og ivareta barnas behov er erstattet med
fjernsyn, voldsfremmende dataspill og isolasjon.
Norske barn skriker etter voksenkontakt. I en
slik virkelighet er brobyggerne med relevant fagkunnskap en
livsnødvendighet. Når barne- og famlieminister Laila
Dåvøy (KrF) mener at Norge trenger en ny barnehagelov,
skulle en tro at det var for å bedre kvaliteten i barnehagene,
og sikre barns oppvekstmiljø. Men det er tydeligvis ikke barns
behov og rettigheter som skal ivaretas.
Hensikten med ny barnehagelov er å gi
kommunene handlingsfrihet til å drive billige barnehager ved
å øke antall barn, redusere antall
førskolelærere pr. barnehage, og overlate ansvaret til
"noen" som har lyst (les: er billigst mulig arbeidskraft). Slik kan
regjeringsløftet om full barnehagedekning innen 2005
realiseres uten økning i budsjettene.
Araberne har et visdomsord som sier: "Den
største veien er ditt medmenneske". Barne- og
familieministeren ser ikke nødvendigheten av å
kvalitetssikre bygging av slike veier.
Med all respekt sykepleier Laila
Dåvøy, - kan alle som har vært syke og har lyst,
jobbe som sykepleiere?
Kan narkomane erstatte
anestesisykepleiere?
Kan alle med tenner fungere som tannleger?
Kan alle med høye tanker om seg selv
fly?
Kan alle som har krysset en bro utføre
ingeniørarbeid?
Hvis så er tilfelle, ser vi ubegrensete
innsparingsmuligheter for driften av Norge. Ønsker vi derimot
et samfunn der kunnskap, kompetanse og engasjement sikrer
livskvaliteten, må vi værevillige til å investere i
morgendagens samfunnsbyggere.
Det kreves mer enn fine ord og en kalkulator
for å bygge bro mellom hjerter i nåtid og fremtid.
