Kunnskapsminister Kristin Halvorsen innfører frivillig, gratis leksehjelp to timer i uka for 1. – 4. klasse fra høsten av. I går ba hun om råd for hvordan leksehjelpen best kan organiseres.

– Leksehjelp er ingen tryllestav, advarte SINTEF-forsker Trond Buland (bildet).

Det gratis leksehjelptilbudet utløste ingen jubel i forsamlingen av forskere og skolefolk på Litteraturhuset i Oslo i går der Halvorsen hadde invitert til rådslag om god praksis i leksehjelp.

– Bruk pengene på å innføre heldagsskolen i stedet, rådet rektor på Harestua skole, Arild Sandvik, i sitt innlegg. Hans skole har i 18 år gitt tilbud om leksehjelp, og gjort mange erfaringer om hva som skal til for at tilbudet lykkes. – Et måltid mat må følge med, leksehjelpen må gis i nært samarbeid med lærerne, leksehjelpen må kjenne elevene godt, foreldrene må melde elevene på og leksehjelp må gis også oppover i klassene, sa Sandvik.

– Må organiseres godt

I Halvorsens leksehjelptilbud er det opp til den enkelte kommune å organisere tilbudet som skal gis av assistenter, det følger ingen mat med, ei heller skyss.

Sistnevnte poeng ble påpekt av KS sin representant i møtet, rådgiver Arne Rekdal Olsen.

– Uten at det bevilges penger til skyss, er det grunn til å frykte at leksehjelptilbudet ikke vil nå ut til alle. Busselskapene styrer mye av skolens virksomhet, hevdet han. I høringsuttalelsene til lovforslaget om leksehjelp er det manglende skysstilbudet trukket fram av svært mange som et sentralt ankepunkt.

Utviklingssjef i Ringsaker kommune, Anne Kari Thorsrud, understreket at et leksehjelptilbud må organiseres godt for å lykkes. Ringsaker har tilbudt leksehjelp gjennom flere år, og erfart at et frivillig leksehjelptilbud ikke når de elever som burde vært der. For at tilbudet skal lykkes må læreren gi de riktige leksene samt styre og lede tilbudet.

Forskeradvarsler

Forsker Trond Buland ved SINTEF har forsket i hva som kjennetegner en god og sosialt utjevnende leksehjelp, og funnet at leksehjelp i seg selv ikke løser sosiale ulikheter.

– Et godt fungerende leksehjelptilbud avhenger av at det er forankret i skolen, er for alle, at leksehjelperen har fag- og relasjonell kompetanse, at leksene er tilpasset, sa Buland, som tilføyde at leksehjelp ofte fungerer slik at det er elvene som trenger leksehjelp minst, som benytter seg mest av tilbudet.

Førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved Universitetet i Oslo som har forsket i Pisa- og Timms resultatene blant annet, påpekte at oppfølgingen av lekser er dårligere i Norge enn andre land.

– Norsk skole preges av mye aktivitet, ensidige undervisningsmetoder og lite oppsummering faglig, hevdet hun, og advarte mot at leksehjelpen vil bidra ytterligere til en ny individualisering av skolen.

Foreldreadvarsler

Leder av Foreldreutvalget for grunnskolen, Loveleen Rihel Brenna, fryktet at leksehjelpen vil gjøre at foreldre får et fjernere forhold til skolen dersom hjemmeleksene blir borte.

– Man må ikke undervurdere foreldres betydning for sitt barns skolegang. Og det er ikke slik at foreldre med lite utdanning ikke kan hjelpe barna med lekser, understreket hun, og etterlyste en diskusjon om hvordan leksehjelp i skolen kan kombineres med hjemmelekser.

Rådgiver Liv Bøyesen fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring gikk langt i å uttale at leksehjelp er feil satsing i skolen i forhold til elevgruppa hun representerer; de minoritetsspråklige.

– Skolemyndighetene bør sikre at kommunene bruker penger til kompetent tospråklig opplæring i stedet for å satse på ukvalifisert personell til å gi leksehjelp, sa hun.

Heller økt timetall

Professor Sissel Germeten fra Høgskolen i Alta påpekte at hennes klasseromsforskning viser at lærere er lite bevisste på hvilke lekser de gir, det er svært ulik praksis og at foreldre savner å få ta del i leksearbeidet.

– Hvorfor ikke i stedet gi leksehjelp innenfor spesialundervisningen til elever som trenger det spesielt? spurte hun.

– Utdanningsforbundet har avgitt høringsuttalelse der vi er verken for eller mot. Primært hadde forbundet heller ønsket et utvidet timetall og flere lærer i skolene, sa Elisabet Dahle, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.  

Leksehjelp kommer

Kunnskapsminister Halvorsen avrundet debatten med at lekser er det temaet hun får flest henvendelser om.

– Nå starter vi med et leksehjelptilbud fra høsten av, så får vi finne ut underveis hvordan det kan fungere best mulig, sa hun, og oppfordret alle som har sterke meninger om å komme med sine uttalelser. Hun var glad for rådene som var kommet om god leksepraksis på møtet: lekser må ha et innhold og omfang som engasjerer elever, og handle om et stoff som er gjennomgått. Leksene må tilpasses den enkeltes behov for støtte. lekser bør bli gitt fra dag til dag.

Lovforslaget om leksehjelp vil bli endelig vedtatt i slutten av mai. 176 millioner til tilbudet er allerede bevilget over statsbudsjettet.