Ideen ble diskutert på forrige landsmøte uten at studentene har vedtatt en offisiell politikk på området. Avtroppende leder Stine C. Holtet sier til Utdanning at det er viktig å ta saken opp på nytt.

- Det er en nyttig sak å se på og selv om det ikke er min hjertesak synes jeg den er viktig å diskutere, og det er viktig å se på hvordan en slik ordning skal gjennomføres, sier hun.

- Riktig tema

I debatten tok flere ordet, og det ble stilt mange spørsmål i innleggene.

Søren Kure fra Arbeidsutvalget reiste spørsmålet om hvem som skal sertifisere lærere.

- Er det fagmiljøene på høgskoler og universiteter? De har riktignok en begrenset kompetanse i forhold til realitetene i skole og barnehage. Eller er det kanskje profesjonen selv, og hvilke kriterier er det som skal legges til grunn, sa Kure.

Jan Ola Ellingvåg (bildet til høyre) fra Høgskolen i Volda mener at en sertifisering må skje underveis i undervisningen ikke etter et år i jobben:

- Og helst skal skal de som ikke er skikket bli tatt ut tidlig i studiet slik at de slipper å bruke mye tid på en utdanning som de ikke får nytte av senere. Vi har debattert dette før og en sertifisering må skje etter endt utdanning. Politihøyskolen har knallharde krav, hvorfor skal ikke vi ha det, sa Ellingvåg.

Lisbeth Strickert (bildet til høyre), fylkesleder i Sør-Trøndelag, som var til stede under debatten, sa til Utdanning at Pedagogstudentene hadde lagt opp til en kjempedebatt, og det fikk de.

- De har virkelig valgt riktig tema. Det som jeg liker er at det ikke virker som at alt er hjemmestrikket: Det kommer gode replikker – en skikkelig levende debatt, sa Strickert.

- Ikke bare vi som driver oppdragelse

Andre tema som oppdragelse i klasserommet var også til debatt under posten ”Lærere og pedagoger – forvaltere av Norges viktigste kapital”.

Både Inga Fagerbakke fra Høgskolen i Bergen og Jan Ola Ellingvåg fra Volda understreket viktigheten av å ha gode relasjoner som skaper et godt klassemiljø, av å være faglig sterke og å ha evnen til å lede.

- Dette er egenskaper som gjør en god lærer, sa Fagerbakke.

- En ting er viktigere enn noen gang, og det er oppdragelsen vi som lærer har et ansvar for å ta oss av. Barn og unge tilbringer med tid i skole og SFO enn de gjør hjemme når man ser bort fra timene de sover, minnet Ellingvåg delegatene på.

Han reiste problemstillingen om hvem det er som lærer lærerne å drive oppdragelse.

- Det skal komme gjennom pedagogikkfaget, men er det godt nok? Hvordan skal jeg håndtere dersom et barn slår et annet barn? Jeg kunne godt lært mer om det, sa Ellingvåg.

En reaksjon på dette kom fra Ida Sandholtbråten som studerer ved NTNU i Trondheim:

- Vi må samtidig sette en grense for hva som er vår profesjon. Det er ikke bare vi som driver oppdragelse. Det skal vi dele med andre, sa Sandholtbråten, og fikk støtte fra nestleder Stine Hjerpbakk.

- Folk blir jo sjokkskadet

Kartlegging av barnehage og skole ble også et tema, og studentene tok opp det menneskelige med målingene.

Elin Tegnander fra Høgskolen i Oslo minnet studentkollegene på at de har en menneskelig faktor å huske på når elevene måles opp og ned.

- Ifølge opplæringsloven har barn rett på et godt miljø for læring, men det er vanskelig å lære når miljøet er dårlig, og der har læreren et vanvittig stort ansvar. Vi må ha respekt for å gjøre omsorgsjobben vår og tid til å skape relasjoner, sa hun.

Alice Hoy fra Universitetet i Agder sa at norske elever blir sammenliknet med elever fra andre land med andre kulturer når de testes.

- Ta Finland for eksempel. De har spesialskoler for barn med ADHD, skrivevansker og andre problemer, men disse er ikke med på de nasjonale prøvene og testene, sa hun.

Overgangen mellom ungdomsskole og videregående ble tatt opp av Ingeborg Haanæs fra Agder. Hun spurte om det er for romslig i grunnskolen.

- Det er strengere krav på videregående enn i ungdomsskolen. Kanskje man må se hvordan overgangen er. Det er ikke nødvendigvis grunnskolen som gjør noe feil, men la oss se på overgangene. Det er jo overganger fra barnehage til grunnskole og fra grunnskole til videregående. Vi må bli tydeligere på hva som kommer. Folk blir jo sjokkskadet, spesielt fra grunnskolen til videregående, sa hun.

Til dette kom det flere reaksjoner, blant annet fra Ida Sandholtbråten fra Volda som mente at det kanskje er videregående som ikke tar høyde ”for samfunnet vi har i dag”.

- Kanskje det er videregående som må tilpasse seg, sa hun.

Landsmøtet vedtok enstemmig å ta med seg innspillene i debatten videre i sitt arbeid.