– Fagbrev til alle
Den ferske Fafo-rapporten om frafall i videregående foreslår blant annet innføring av et toårig praksisbasert opplæringsløp.
Gudmund Hernes presenterte rapporten i dag. (Foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen)
Gudmund Hernes presenterte rapporten i dag. (Foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen)

– Alle elever er overutstyrt og alle har muligheter, det er utgangspunktet vi må ha, også når vi skal jobbe med frafallet i videregående opplæring, sa en svært optimistisk Fafo-forsker Gudmund Hernes da han i dag presenteret en tiltaksrapport mot frafall bestilt av Utdanningsforbundet og LO. 

Gull av gråstein

Utdanningsforbundet og LO liker godt Hernes’ forslag om å innføre et toårig praksisbasert opplæringsløp for å øke gjennomføringen i videregående opplæring og foreslo at dette skulle innføres allerede fra neste skoleår. 

– Det må legges til rette for at skoler skal kunne tilby elever i yrkesfaglige program, som ikke får læreplass, et toårig praksisbasert opplæringsløp fram mot fag- eller svennebrev. Dette må skje allerede fra kommende skoleår, sa Ragnhild Lied, 2. nestleder i Utdanningsforbundet.   

– Dessuten må tilgangen på læreplasser økes – og det offentlige må ta et mye større ansvar, mente hun.

– Rapporten viser at frafallet kommer som en følge både av strukturelle svakheter og manglende oppfølging av tiltak som en vet virker, sa Lied. Her må regjeringen komme på banen.

 – Elever som sliter må fanges opp allerede i ungdomsskolen, og det må utvikles relevante og systematiske tiltak, de som mangler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter må tilbys ekstra muligheter.

Hernes foreslår:

  • Å opprette et sentralt register over lærlingplasser i offentlig og privat sektor.
  • Å innføre en lærlingavgift for alle virksomheter, etter dansk modell, når de mottar lærlinger får de avgiften tilbake.    

Hernes’ mantra da han la fram ”Gull av gråstein – tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring” var oppfølging, oppfølging og atter oppfølging. Helt fra barnehagen må den enkelte følges opp; alle må lære norsk tidlig, det må bli gratis kjernetid i barnehagen, det må bli bedre førskolelærerutdanning, det må bli flere norsktalende i de barnehagene der behovet for å lære norsk er størst. Videre må alle overganger følges nøye opp, mente Hernes. 

– Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen må passes på, overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, overgangen fra sommerferien til skolestart, overgangen fra høstferien og juleferien – tett oppfølging er det som må til, mente han.

Læring som ledelse

Hernes viste til Utdanningslinja (Stortingsmelding nr. 44, 2008/2009) og slo fast at svake grunnlegende ferdigheter er det som betyr mest for frafallet i videregående opplæring. 

– Og i dette arbeidet er læreren den viktigste, slo han fast.

Han pekte på systematiske undersøkelser og på erfaringer fra et stort amerikansk forskningsprogram som er innrettet mot å løfte elever som sliter, og å heve skoler som henger etter, det såkalte ”Teach for America”. Parolen der er å se på lærergjerningen som ledelse. De omfattende studiene er sammenfattet i seks lærdommer; still klare, ambisiøse og etterprøvbare krav til elevene, bruk tid på foreldrene, planlegg undervisningen baklengs (det vil si; finn ut hvor elevene står i forhold til hvor de skal være ved årets slutt), gjennomfør planen med skjønn og tilpass underveis, gode lærere søker hele tiden å lære selv, og til slutt; gode lærere er ikke bare lærere, men også tilstedeværende gode voksne.   

– Ta ansvar

Det mest oppsiktsvekkende som kom fram da rapporten ble lagt fram var kanskje dette at alle synes å være enige om at man vet mye om hvem som kommer til å falle fra på videregående, og man vet også noe om hva som kan gjøres, men likevel øker frafallet. Betyr dette at alle, fram til nå, har skjøvet ansvaret foran seg?

– Ingen behøver å vente lenger, alle som sitter her kan gjøre noe med dette nå, vi vet hva vi skal gjøre, sa Hernes ivrig. 

– Lærerne må følge opp elevene bedre, foreldrene må følge opp barna bedre, skoleledelsen må følge opp lærerne bedre, kommuner og fylker må følge opp skolene og lærebedriften, de sentrale myndigheter må følge opp fylker og kommuner og de nødvendige ressurser – undervisningstid, utstyr og læreplasser, må settes inn, slik at innsatsen kan føre frem. 

– Slutt å skylde på andre

– Det som er det beste med denne rapporten er at den ikke bare handler om frafall, men at den også handler om skolen, sa Ingrid Liland leder i Elevorganisasjonen.

– Skolen må slutte å skylde på andre. Noen unge føler at de blir gitt opp fra dag en, slik kan vi ikke ha det.

– Skolen skal gi full læring til den enkelte, lærerne må jobbe med det ”materialet” de har fått, og de må gjør det nå. Vi har ingen tid å miste, mente Liland.

Følge opp kommuner og fylker

Lisbet Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, mente at de rød-grønne allerede hadde gjort noe med mange av Hernes’ forslag.

– Vi jobber kontinuerlig med frafall i videregående opplæring og har nylig nedsatt et prosjekt i departementet som systematisk skal følge opp alle fylker og kommuner når det gjelder frafall. Vi skal sammen kartlegge, følge opp og sørge for å tette frafallshullene, sa Rugtvedt.  

– Vi jobber også med tilgangen til lærlingplasser i offentlig sektor, alle deler av offentlig sektor må ha fokus på dette. Det skal dessuten bli sterke satsning på yrkesretting i opplæringen og rådgivningstjenesten skal bli mye bedre, lovte hun.  

 

Fakta

  • 75 prosent av elevene på allmennfag fullfører på normert tid. Ytterligere 7 prosent fullfører etter 5 år.
  • 39 prosent på yrkesfag fullfører på normert tid, ytterligere 16 prosent fullfører etter 5 år.
  • Det vil si at kun 55 prosent av elevene på yrkesfag oppnår fagbrev/vitnemål i løpet av femårsperioden.
  • I oktober i fjor var 3.342 søkere til læreplass fortsatt uten et tilbud.
  • Rundt halvparten av dem som ikke får læreplass, slutter i videregående opplæring
  • Å falle fra, øker sjansen for å falle ut av samfunnet drastisk. 
  • Mange av dem som ikke får lærlingplass og jobb går rett over på uføretrygd.   

Kommentarer:
Svar

Min datter har nå gjennomført 3-årig videregående skole i Sverige med gode karakterer.Ett fag har de ikke hatt tilbud om der, noe hun ønsker å ta her i Norge nå for å få studiekompetansen. Så opplever vi at hun havner bakerst i søkerkøen i samordna opptak fordi inntakskontoret ikke kan omregne hennes karakterer til et norsk system!! Gud, for en papirmølle dette har vært, og ennå vet vi ikke om hun får et tilbud til høsten. Snakk om å ta vare på de elevene som faktisk vil opp og fram.....et krøkkete og urettferdig norsk system er i hvertfall ikke motiverende for disse elevene!!! Noe å ta tak i for departementet?? Slik vil vi ikke ha det....

Nina Amundsen


 

Svar

Med erfaring fra skolearbeid gjennom fem tiår fra vanlig skole, barne-og ungdomspsykiatri,spesialskole/ressurssenter og PP-tjeneste er tiltak rettet inn mot videregående skole bra.  Men det som er blant de største årsakene til nevnte frafall ligger i begynneropplæringen og elevbehandlingen i grunnskolen. Mangel på tilpasset opplæring!

Bjørn Bremvik

Fagbrev

Hva med de som alledere har falt mellom to stoler pga. manglende lærlingeplasser. Mange av disse har etterhvert greid å skaffet seg arbeidserfaring. Det ideelle hadde vært og også gi disse tilbud om å ta fagprøven, når de har fått to års praksis. Denne praksisen har de greid å skaffet seg på egenhånd, men som regel til særdeles lav lønn, fordi de ikke
har fått fagbrevet.

Gunn-Iren Sirirud Sogn

Svar

Jeg liker tanken om å finne en ordning som kan føre fram til fagbrev. Jeg er lærer i mediefag. Der er det få læreplasser tilgjengelig. Ofte er det svake elever som dropper ut og ønsker lærlingeplass. Mange av disse kan bli veldig flinke hvis de får komme over i praktisk arbeid og får fagbrev og erfaring innenfor sitt interesseområde. Dette er bra både for samfunnet og elevene. Her kan det bli gull av gråstein. En løsning hvis de ikke får lærlingeplass kunne være å knytte disse til elevbedrift som ble drevet via skolen og dom kan føre fram til fagbrev. Da ville de også hatt nødvendig støtteapparat av medelever og lærere rundt seg, og vi kunne utplasser de i bedrift for dekke områder skolen ikke har tilbud i.

Erling Opedal

Svar

De fleste elevene som er umotiverte trenger ikke mer tid på skolen. De trenger mer tid i bedrift. En bedre løsning er å plassere elever ut i bedrift 2 til 4 dager i uka i bedrift og resten på skolen. Slik at hele læretid skole skjer ute i arbeidslivet.

Lærer elektro

A- og B-læreløp?

Det ser ut til at det mest konkrete er et 2-årig praktisk opplæringsløp i skole for de som ikke får læreplass. Det som er bra med det er som elevene i Dagsavisen kommenterte: VG1 og VG2 er ikke bortkastet. Noe annet som er bra er at elever som ellers hadde begynt på påbygging fordi de ikke får læreplass som de ønsker, får i stedet praktisk opplæring. En ulempe kan være at 2-årig praktisk opplæringsløp blir sett på som et B-fagbrev av bedriftene når elevene senere skal søke jobb. Men fagbrevet og kravene til det er vel ikke forandret, så det skulle ikke være noen grunn til det.

Steinar Thoresen

Hva med plan B og C?
Jeg liker ideen med opplæringsplasser og fagbrev.
Samtidig,  man bør legge merke til at frafallproblemet gjelder minoritetsspråklige elever i en mer dramatisk måte.
Mange av disse elever har gitt opp. Forskjellen mellom disse og elevene med norsk etnisk bakgrunn er at hvis de faller ut fra systemet er det veldig lite sannsynlig at de kommer til å klare  en "come back" på et senere tidspunkt.
Det kunne derfor være nyttig å tenker på plan B og C for de som faller ut tiltross for opplæringsplassene og mulighet for praksis.
On Elpeleg
Svar

Det ser ut til at det mest konkrete er et 2-årig praktisk opplæringsløp i skole for de som ikke får læreplass. Det som er bra med det er som elevene i Dagsavisen kommenterte: VG1 og VG2 er ikke bortkastet. Noe annet som er bra er at elever som ellers hadde begynt på påbygging fordi de ikke får læreplass som de ønsker, får i stedet praktisk opplæring. En ulempe kan være at 2-årig praktisk opplæringsløp blir sett på som et B-fagbrev av bedriftene når elevene senere skal søke jobb. Men fagbrevet og kravene til det er vel ikke forandret, så det skulle ikke være noen grunn til det.

Steinar Thoresen

Svar
Har ikke denne mannen gjort nok skade på yrkesutdanningen,
og ikke minst ødelagt respekten for yrkesfag og de som jobber der?

Gunnar Hansen
Svar

Jeg trodde virkelig at den dyktige teoretiker og retoriker Hernes hadde medført store nok skader på skolen..?

Visjon kontra virkelighet.

Terje Waagbø

Navn:
Tittel:
Epost:
Kommentar:
NB! Innlegget vil ikke vises med en gang. Du får en e-post fra oss når det ligger ute.
annonser annonser: