Flott innlegg, endelig et skikkelig faglig retningsfokusert innleg sett i lys av TID. Og likevel - selv om mye av kommentarinnholdet er smalt på visse temaer, så kommer du til kort, fordi i Norge er skolen et falittstudium økonomisk sett, og alle millionene skal komme fra hvor? for jeg tror vi er mange elever, foreldre lærere, skoleledere og politikere som vet, at penger skal til og styres svært rett vei, precist og fokusert og via lærere som kan specielt hjelpe med å fokusere elevene mot egne, rette mål, men hvordan mener du for eksempel svært barnerike familier skal kunne betjene nok maskiner i hjemmene? Nei, de skal ikke lære seg noe i fritiden hjemme, ikke heller de av elevene som ikke KAN holde seg borte fra læring etter skoletid? hm, jeg undres, blir ikke dette ganske LANGT inn i fremtiden, hvor mye jeg enn kunne ha ønsket meg E-BOK og datamaskin på hver eneste pult/som pult....
OG, Jeg står stadig ved at jeg tenker svært mye bedre i enerom enn klasserom som for en stadig større dels vedkommende er svært urolig og uegnet innrettet til å lage fortelling/essay, rapport eller lignende uansett språk...HAR du virkelig tro på det i store, relativt bråkpregede rom? med ordbøker lett tilgjengelig også videre?
Jeg liker svært godt ideene dine, og vi trenger dem sårt, og likevel er jeg tvler i forhold til å få virkeliggjort tankene innen de neste 15-20 årene. Kanskje flere lærere må innta politikerbarrikadene for å lykkes med elevenes læringsarena?

Tove Schatvet-Riisager

Jeg er varsom med å kalle folks sammenligninger eller maetaforer for søkte, men jeg forstår jeg treffer ømme punkter.

Selv gir jeg som sagt lekser. Min erfaring er at kvaliteten på leksearbeidet spriker enormt. Samtidig sier I.L.Eik at elevene jobber dårlig på skolen selv med fagfolk tilstede. Hvorfor skal da arbeidet bli bedre hjemme med foreldre som ikke er lærere?

Jeg mener vi skal være de beste på undervisning og da får vi jammen vise det og - på skolen. Hvis elever skriver av etter hverandre da har de jo ikke forstått hva de driver med. Hovedpoenget mitt når det gjelder leksefrihet er ikke at elevene skal jobbe mindre. De skal jobbe mer i timene på skolen. Gevinsten blir bedre læring og mer fritid!

Jan Nordstrøm

Sammenligningen med det å jobbe overtid uten å ha noe igjen økonomisk synes jeg er søkt når det gjelder barn og lekser. Barn, særlig i barneskolen tenker ikke i de baner - før de eventuelt blir fortalt det av voksne.
Som lærer gjennom over 30 år har jeg bestandig gitt lekser, og jeg mener fortsatt at de har sin verdi. Ikke masse lekser, men en eller to oppgaver som skal løses hjemme for å trene på det de har lært på skolen, og for at elevenes tanker skal kretse omkring ny lærdom slik at den blir repetert og fester seg bedre.
Fra tid til annen opplevde jeg at foreldre ønsket en bedre oversikt over hva barna lærte på skolen, og mange foreldre ønsket også å kunne hjelpe barna sine med fag/emner de slet med. Dette skjedde særlig etter at vi på den skolen der jeg jobbet innførte uke- og arbeidsplaner med mulighet for elevene til å gjøre seg ferdig med ukas arbeidsmengde før fristen. Foreldrene fikk da lite greie på skolearbeidet fordi bøkene nesten alltid befant seg på skolen. Sånn sett var dette ikke noen god løsning for et godt skole/hjem-samarbeid. Dessuten så vi at mye av arbeidet som ble gjort i løpet av skoledagen ikke alltid var av god kvalitet. Mye var hastverksarbeid og slurv, avskrift fra andre elever forekom ofte. Vi måtte innføre spesielle oppgaver som elevene skulle utføre hjemme. Det kunne være leseleksa, la foreldrene høre seg i engelske gloser, et intervju med noen hjemme eller i nabolaget, finne noe i dagens avis, en praktisk oppgave fra et av de praktiske fagene, for eksempel to runder i stedets lysløype, lage middag for familien på en spesiell dag osv.  Det var aldri snakk om masse lekser, men noe som de kunne ta med hjem og vise eller gjøre, slik at elevene fikk trent enda en gang på det aktuelle emnet og foreldrene fikk følge med på hva de hadde lært. Jeg hadde, og har fremdeles, kontakt med en del innvandrerfamilier, og jeg så ofte hvor stolte særlig deres døtre var når de kom hjem med en oppskrift fra skolekjøkkenet eller noe fra håndarbeidstimene som de kunne vise sine mødre og som de fikk stor ros for. Likedan fortalte de om hvordan de kunne hjelpe til med å snakke engelsk når de var på reise.
Jeg tror dessverre at leksenes dager kan være talte, men jeg håper man tenker seg godt om. Det er ikke leksemengden jeg vil forsvare, men de relativt korte, greie oppgavene som de må gjøre hjemme hos, og helst sammen med, foreldrene slik at skolen i samarbeid med hjemmet kan hjelpe elevene til å bli "gagns mennesker".

Inger L Eik