- Lærerne er svært viktige for velferdssamfunnets framtid, understreka Marianne Aasen på et møte på Høgskolen i Oslo fredag. (Foto: Harald F. Wollebæk)

Et tjuetall personer, i første rekke lærerstudenter ved høgskolen, var samla til innledning og dialog om framtida for læreryrket. Møtet ble arrangert av Utdanningspolitisk forum, en forening innenfor Oslo Arbeiderparti.

Sterk støtte i befolkningen

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Marianne Aasen, la særlig vekt på den samfunnsmessige betydningen læreryrket har. Hun viste blant annet til at eldrebølgen er i ferd med å skyte fart, og at stadig flere må forsørges av en stadig mindre andel av befolkningen som jobber.

– Hvis for mange i arbeidsfør i tillegg havner på trygd, vil vi få problemer med å opprettholde nivået på velferdssamfunnet. Derfor er det viktig at vi har et utdanningssystem som gjør at færrest mulig faller utenfor og som dessuten bidrar til å sikre verdiskapinga i samfunnet, påpekte hun.

Ifølge Marianne Aasen har forventningene til læreryrket vært for uklare. Selv lista hun opp en rekke krav hun mener samfunnet bør stille til lærerne.

– Vi trenger flinke og engasjerte lærere, som klarer å bygge gode relasjoner til elevene og finne talentene hver enkelt elev har. Dere må være tydelige ledere og gjøre det klart overfor klassen at: "Her skal det jobbes". Lærerne må også ta ansvar å oppdatere seg faglig og dele kunnskapen, og dermed ta sin del av ansvaret for den faglige utviklinga på skolen der de jobber, poengterte hun.

Samtidig minna hun om at læreryrket har sterk støtte i befolkningen.

– Spørreundersøkelser viser at bare sykepleiere anses for å ha et viktigere yrke enn lærere. Vær stolt av det!

Marianne Aasen understreka også betydningen av tydelige skoleledere.

– I dag er lederutdanningen skoleledere har, svært tilfeldig. En obligatorisk utdanning som man må bestå for å være skoleleder, kan være en vei å gå. Men dette vil ta tid, sa hun.

Opptaksintervju

Student Magnhild Storøygard og Bjarte Kofoed-Larsen, leder for studentrådet ved allmennlærerutdanningen, tok til orde for obligatoriske intervjuer i forbindelse med opptak til lærerutdanninga for å sikre best mulig motiverte søkere.

– Det er et paradoks at det er intervju ved opptak til Politihøyskolen, men ikke for lærerstudenter som etter hvert skal undervise framtidas politifolk, sa Kofoed-Larsen.

Marianne Aasen kommenterte ikke dette i plenum, men hun ga følgende respons til Utdanning etter at møtet var over:

– Sammenligningen med politiutdanninga er absolutt interessant. Men det er jo mange flere lærerstudenter, slik at det er usikkert om det lar seg gjøre å intervjue alle på tilsvarende måte. Det er likevel en spennende idé.

Mediedekning

Kofoed-Larsen var også opptatt av at mediene ofte velger negative vinklinger når de omtaler norsk skole.

– Det er for eksempel mange negative oppslag om elever med innvandrerbakgrunn. Samtidig er det utrolig mange eksempler på at ting fungerer godt, sa han.

Marianne Aasen repliserte med glimt i øyet at også stortingsrepresentanter sikker ofte kunne ønsket mer positiv medieomtale, noe hun regnet med at ledelsen i Kristelig Folkeparti ville si seg enig i i disse dager.

– Det er synd at vinklingen ofte blir negativ. Men lærerne og organisasjonene har et ansvar for ikke å svartmale for mye. Da blir det veldig lett match for mediene å krisemaksimere.