Utdanning,
Hausmanns gt. 17
PB 9191 Grønland,
0134 Oslo.

Tlf. +47 24 14 20 00
redaksjonen@utdanningsnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Knut Hovland

Nettredaktør:
Paal M. Svendsen

Utgiver:
Utdanningsforbundet

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Utdanning.
Utdanning er medlem i
Den Norske Fagpresses Forening, og arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Suksess for baseskoler
Lærere og elever i baseskoler vil ikke tilbake til klasserom-skoler selv om noen av dem opplever noe uro og disiplinproblemer.
Bilde fra Bogstad skole (Foto: SINTEF Byggforsk)
Bilde fra Bogstad skole (Foto: SINTEF Byggforsk)

Ifølge en undersøkelse som Sintef Byggforsk har gjort ved ni baseskoler i Oslo ønsker ingen av dem seg tilbake til klasserom-skolen. Sintef har undersøkt planløsning, akustikk og støy ved seks barnetrinn og tre ungdomstrinn. Oppdragsgiver har vært Husbanken og målgruppen Kunnskapsdepartementet, Kommunaldepartementet, Utdanningsdirektoratet, kommuner og fylkeskommuner.

Barnetrinnet, fortrinnsvis 5. trinn, ble undersøkt ved Ammerud, Bogstad, Høybråten, Disen, Karlsrud, og Linderud . Ungdomstrinnet, primært 9. trinn, ved Karlsrud, Linderud og Øraker.

Sintef har lagt særlig vekt på å finne ut om forhold knyttet til akustikk, støy og forstyrrelser oppleves som et problem i baseskolene, og forskerne har gjort intervjuer med de aktuelle elevene, lærerne og med rektor/administrasjon. Intervjuene og målingene ble i hovedsak gjort i perioden fra mai til september 2008.

De fleste skolene som er undersøkt har ett stort baserom med plass til 60 - 80 elever omkranset av 3 - 5 grupperom, som regel planlagt for 15 elever. De varierte romstørrelsene gir mulighet både til å undervise og arbeide i grupper eller i fellesskap.

Tilknyttet basen finnes også et samtalerom med plass til fire personer. Noen av skolene har egen garderobe for gruppen, andre må dele med andre trinn. På alle skolene hadde basene tilknytning til et auditorium.

Bedre fleksibilitet

Ved samtlige skoler oppgir elever og lærere at de trives bra med baseskoler. Ved de fleste skolene peker elevene på at de ønsker mer disiplin, men ingen av elevene eller lærerne vil tilbake til klasseromskolen.

Som positive momenter nevner både lærere og elever at baseskolene gir større muligheter for å legge opp undervisningen fleksibelt. Ved noen av skolene oppgir lærerne at ”baseskolene er bare helt fantastisk for pedagogikken”.

Nesten alle skolene ønsket at størrelsen på grupperommene var mer variert. Særlig var det behov for større grupperom siden fleste skolene hadde flere elever i gruppen enn rommene var dimensjonert for.

Trange garderober

Ved flere av skolene opplyser lærerne at garderobene er for trange slik at det lett oppstår kaos når elever skal ut og inn samtidig.

På fire av de ni skolene var det elever med ADHD, autisme eller andre diagnoser. Tre av disse skolene oppgir å ha minst støy av alle. Den ene av de fire skolene var en ungdomsskole. Felles for disse skolene var at de fokuserte sterkt på disiplin.

Ikke god akustikk

Ingen av skolene tilfredsstiller forskriftenes minstekrav til akustiske egenskaper. Noen av skolene oppgir at de har forstyrrende gjennomgangstrafikk, problemer med luft, temperatur og lys og at de har for små rom. Til tross for dette er de positive til baseskolen som prinsipp. De mener baseskolen er spesielt positiv for svake elever fordi det gir bedre muligheter til å gi tilpasset opplæring.

Ingen av skolene oppgir at støy er et stort problem.

Forskerne peker på at ingenting tyder på at det er noen automatisk sammenheng mellom romslighet og opplevelse av støy på basen. De romslige skolene oppgir å ha mer uro enn de trange. De mener noe av forklaringen på støy kan være gjennomgangstrafikk, dårlig lydisolering til nabobasen, dårlig akustikk og dårlige planløsninger.

Det at elevene driver med ulike aktiviteter på basen i tillegg til svakheter ved disiplinen, kan også skape uro.

For å redusere støy ser det ut til at måten det pedagogiske arbeidet er organisert på er viktig, for eksempel at elevene i basen driver med den samme aktiviteten, påpeker rapporten.


Kommentarer:
Svar
Denne undersøkelsen må da være vrøvl fra ende til annen. Har hatt svært negative opplevelser med eget barn i baseskole, og det medfører ikke riktighet at dette er en bra måte å lære på for svake elever. Det er heller stikk motsatt. Svake elever får ikke den oppfølging de trenger og kan "gjemme" seg bort og flyte gjennom skoleåret uten å åpne en eneste bok. Lærerne har ikke kontroll og klarer ikke å fange opp de son sliter. Elever som ikke mestrer støy eller som ikke er forholdsvis disiplinerte i forhold til egen læring, får gjort minimalt på skolen, og blir sittende hjemme med alt arbeide som skulle vært gjort på basen. Etter diverse tilbakemeldinger på mine barns baseskole, har de valgt å gå tilbake til klasseromsundervisning som ikke er basert på aldersblanding. Jeg er lykkelig for at den ene av mine barn slipper all frustrasjon rundt dette med baser. For ikke å nevne hvor glad jeg er for å kunne forholde med til en - maks to lærere. Jeg har opplevd en lærer fortelle at i løpet av en uke var han innom nærmere 100 elever, og at vi måtte ha forståelse for at han ikke kjente alle. Hvordan kan man i det hele tatt følge opp elever på denne måten?? Jeg er lei av at elever blir brukt som forsøkskaniner når det gjelder nye og dårlige reformer.

Mortensen
Svar
Etter å ha lest rapporten,er jeg i sterk tvil om seriøsiteten . Dette er for tynt, og det er liten sammenheng med 'heading' og innhold. Ut fra mine erfaringer  er det lite som tyder på at baseskoler har vært en suksess. Tvert imot. Mange skoler har bygget om for å skape et akseptabelt arbeidsmiljø både for elever og lærere. Baseskoler er ingen betingelse for å praktisere god pedagogikk, men det er selvfølgelig en fordel at de fysiske rammebetingelser er til stede.  
Kjell Aksel Sørlien
Svar
"Hvordan skal man drive klassemiljøarbeid ellers?" - Der sa du det! Denne snevre holdningen og manglen på kreativ tenkning er selve roten til alle de veggene som har blitt bygd opp for å lage tradisjonell klasseroms-skole av baseskoler.
Svar

Basseskoler er nok morsomme å gå på for mange elever. De kan flyte gjennom skolen uten motstand, men du verden så morsomt de har hatt det.  Jeg trodde at hensikten med skolen var å lære noe !

Inge Ølberg

Svar

Merkelig bruk av en "udersøkelse". Dette må være et "bestillingsverk", og de som har lagt dette ut på denne nettsiden - tydeligvis i den hensikt å fortelle at baseskolemodellen er den eneste rette måten å drive skole på - viser stor mangel på leseforståelse. Undersøkelsen kritiserer dagens baseskole (fint ord, forresten!) på flere punkter. Baseskole kan nok være en flott måte å drive tilpasset opplæring på, men man kommer aldri bort fra det faktum at lærertetthet og spesialuttdannete pedagoger er langt viktigere ressurser enn størrelsen og utseende på læringsarenaen. Selvsagt kunne alle vi som arbeider i skolen ha ønsket oss både store auditorium med alle typer AV-utstyr, store fellesrom, store garderober, rommelige baserom, og store nok - og mange nok grupperom - slik at vi kan veksle i læringsformer og gruppestørrelser. Men med dagens økonomiske rammeressurser øremerket opplæring/utdanning, er det ikke slik livet er i dagens skole. Det lar seg jo knapt gjøre å drive skole innenfor opplæringslovens rammer. Enn så lenge må vi nok forholde oss til tidens fakta: knappe ressurser til opplæringssektoren - slitne lærere - store elevgrupper - mange "spesialelever" "integrert" i de store læringsgruppene, og med ditto mangel på spesialpedagogisk personell. Dette er viktige momenter som må prioriteres om vi fortsatt skal kunne  utvikle skolen i riktig retning i forhold til å få til en trygg og god læringsarena for våre barn. Så¨lenge vi ikke klarer å få dette til, vil de svært gode utdanningsresultatene - uansett form på undervisningsrommene - la vente på seg. Vi kan gjerne være alkymister, men samtidig må vi innse at det er vanskelig å gjøre gull av gråstein. Men: "Let us keep on dreaming, folks!"

Petter Malmo

Svar

Ei oppsumering fra ei gruppe ved Huseby skole, bare ungdomstrinn, i Trondheim ca. 1980:
Et åpent areal bør ikke være større enn det som behøves for ei gruppe elever som naturlig arbeider sammen.  Det betyr f.eks.
at ulike klassetrinn eller klasser som kjører ulike opplegg ikke hbør være i samme rom.  Dette stemmer bra med det artikkelen sier.
Erfaringer jeg har opplevd gjennom mange år er at de tilstøtende små rommene bør være så store at en vanlig klasse, faktisk opptil 30 elever bør kunne trekke inn dit.
Transporårene bør være godt markerte og elevene og lærerne skal ikke valse gjennom underviningsarealene, men nettopp følge transportårene.  Garderobene er alltid for trange , når mest alle elevene skal ut og inn på samme tid.
Bygg større garderober og/eller kjør med ulike pausetidspunkter.

Einar Lundemo

Baseskoler

Jippi, endelig noen som tør å si noe pent om baseskoler. Jeg jobbet på en i fire år og elsket det! Det var flott å jobbe i team, det ga en trygghet som lærer som jeg aldri har hatt verken før eller siden.
Ungene mine har gått på en ungdomsskole som ble bygget om til baseskole. Der var det en del lærere som var misfornøyd med lydforholdene og noe ble lukket igjen.

Jeg tror at ingen kan vente at en overgang til baseskole skal gå knirkefritt. Lærere er jo også ikke spesielt reformkåte da, vi liker ofte å holde på med vårt slik vi har gjort før. Da er det trygt å kunne gå inn i klasserommet hvis man opplever at det er en arena man behersker sånn noenlunde i alle fall.

Jeg tror at dårlige arkitektoniske og akustiske løsninger sammen med manglende tålmodighet er det som ødelegger mest der baseskolene blir lukket igjen. De som planlegger skolene skjønner ikke hva som er viktig for en baseskole.Sammen med stadige kutt i budsjettene ved skolene er det helt ødeleggende. Og når alle tror at forandringen skal skje raskt og smertefritt er veien til fiasko kort.

Kåre Vangen

På lag med byråkratpedagogene

Men herregud når skal Utdanningsnytt.no og forbundet for den saks skyld slutte å propagandere for avlegse skoleløsninger. Åpne skoler på søtti-/åttitallet gikk i dass, det ble ikke større suksess når rogalendingene dro i gang igjen på nittitallet, og i dag ruler forutsigbarhet, trygghet og tilhørighet. Dessuten kan fleksible metoder utmerket godt praktiseres i tradisjonelle bygg med greie lyd-, lys- og luftforhold. Kan alle ivrige skolemellomledere, departementsreformatorer, karriererister og New Public Management-tilhengere PLEASE klatre ned av ryggen vår og la oss gjøre jobben vår!

Jørn Arnold Jensen

Kjenner meg ikke igjen i dette!

Jeg jobbet tidligere på en såkalt baseskole (ungdomsskoletrinnet), og jobber nå på en videregående skole med tradisjonelle klasserom. Noen av elevene fra ungdomsskolen har jeg fortsatt, og verken elevene eller jeg kjenner oss igjen i dette. Vi er sjeleglad for å være tilbake til klasserommet hvor det er vanskeligere å stikke seg bort, og hvor det er klare fysiske rammer. Nå kan vi til og med spille av ei låt i klasserommet på høyt volum uten å forstyrre, eller kjøre gruppearbeid som kan medføre til støynivå.

Håper virkelig norske myndigheter har lært nå, og se på andre land i Europa som har forkastet åpne skoler på grunnlag av, ja - forskning!

Hofstad

Se til Levanger

Enig med de to forrige innleggene. Her er Utd.nytt på tynn is. Rektor ved Frol Oppvekstsenter i Levanger, uttalte nettopp til avisene at baseskolen ikke fungerer. Det er bra at fokus settes på skolebygningene, og ta gjerne med misjonærene fra "Skola 2000" som reiste rundt i Norge og misjonerte for sin svenske åpnes skole. Hva tjente disse på lureriet? De som bet på var ikke skolefolk, men arkitekter og økonomer. Her kunne det spares. Skerp dere, sett heller skikkelig fokus på gode pedagogiske løsninger.

John Arne Sandholm

Navn:
Tittel:
Epost:
Kommentar:
NB! Innlegget vil ikke vises med en gang. Du får en e-post fra oss når det ligger ute.
annonser annonser: