Illustrasjonsfoto: SXC
Illustrasjonsfoto: SXC
- Skolesektoren for dårlig til å forebygge sykefravær
Norske skoler har rutiner for å følge opp sykefravær, men de svikter i det systematiske arbeidet med å forebygge at folk blir syke av arbeidet.

Det er Arbeidstilsynets konklusjon etter 538 tilsyn og 2437 pålegg i fjorårets store IA-satsing ”Med skolen som arbeidsplass”.

Arbeidstilsynet gjennomførte i fjor 418 tilsyn i skoler og 120 tilsyn blant skoleeiere over hele landet. Tilsynet har undersøkt om skolene jobber systematisk for å skape et godt arbeidsmiljø som kan bidra til å forebygge sykefravær og utstøting.

– Vi har møtt positive og ressurssterke ansatte som trives i jobben sin og som gir mye for at elevene skal ha et godt læringsmiljø. Men våre tilsyn viser at skolene ikke jobber godt nok for at de ansatte selv skal ha et sunt og trygt arbeidsmiljø. Rutinene for å forebygge sykefravær og utstøting er ikke gode nok, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

Et forbedringspotensial

Finboe Svendsen mener det ligger et forbedringspotensial i skolene og hos skoleeier i å sikre et aktivt og systematisk arbeidsmiljøarbeid. Dette gjelder også på andre norske arbeidsplasser. Sykefraværssituasjonen kunne vært bedre enn den er i dag dersom flere arbeidsgivere jobbet systematisk med helse-, miljø og sikkerhet, slik de skal etter arbeidsmiljøloven.

Jeg vil rette oppmerksomheten mot lederes ansvar for å forebygge at folk blir syke av jobben. Mange arbeidsgivere har i stor grad forstått IA-avtalens intensjon med å tilrettelegge og følge opp etter at ansatte er blitt syke. Men den kanskje viktigste jobben er å forebygge og tilrettelegge før sykefravær inntrer. Her ligger det et uforløst potensial som arbeidsgivere for alvor må ta tak i, sier Finboe Svendsen.

Arbeidstilsynets inspektører har i skoleprosjektet sett spesielt på hvordan skolene forebygger og håndterer arbeidsforhold som kan ha uheldige virkninger på ansatte og arbeidsmiljøet. Sentrale temaer i tilsynene har vært vold- og trusselsituasjoner, konflikter, omstillingsprosesser og inneklimasituasjonen.

- Risikobildet i skolene endres hvert år, med nye problemstillinger, nye foreldre og barn og nye ansatte. Skolene må derfor oppdatere systemene sine jevnlig, slik at de svarer til utfordringene de faktisk møter. De må for eksempel ha klare rutiner for hvordan de ansatte skal takle eventuelle vold- og trusselsituasjoner, sier Finboe Svendsen.

 

Likt over hele landet

  • Flesteparten av de 2437 påleggene ble gitt fordi arbeidsgiver ikke har iverksatt hensiktsmessige helsefremmende tiltak for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Utfordringene er påfallende like over hele landet.
  • En av tre besøkte skoler mangler rutiner som kartlegger og risikovurderer utfordringer knyttet til mellommenneskelige forhold og hvordan arbeidet er organisert og tilrettelagt.
  • En av tre besøkte skoler mangler skiftlige rutiner for å melde fra om og håndtere uønskede hendelser. Det viser seg også at ansatte i skolene i flere tilfeller har manglende kjennskap til bruken av disse systemene.
  • Halvparten av de besøkte skolene mangler rutiner for å håndtere eventuelle konflikter, klager fra elever og foreldre, vold, trusler og omstillinger.

 

Det er gitt færre pålegg knyttet til sykefraværsoppfølging. De fleste besøkte skolelederne og skoleeierne har kjennskap til og skriftlige rutiner for å følge opp sykefravær. 85 prosent av de besøkte skolene utarbeider oppfølgingsplaner ved 6 ukers fravær og gjennomfører dialogmøter etter 12 ukers sykefravær.

Mer enn halvparten av skolene mangler systematisk sikring av vedlikehold, og de mangler rutiner for å kartlegge, vurdere og sikre inneklimaet i skolebyggene. Tilsyn med inneklima i skolene har i 2009 vært rettet mot skoleeierne.

HMS på dagsorden

Arbeidstilsynet erfarer at skoleeierne ikke setter HMS tilstrekkelig på dagsorden, og at det derfor ikke jobbes systematisk nok med helse-, miljø og sikkerhet.

– En aktiv og engasjert ledelse og medvirkning fra de ansatte er de viktigste forutsetningene for å skape et godt arbeidsmiljø. Det lønner seg både for arbeidsgiver, arbeidstaker og for samfunnsøkonomien, sier Finboe Svendsen.

Arbeidstilsynet fortsetter med nye skoletilsyn over hele landet i 2010.

Les hele statusrapporten her (pdf)


Kommentarer:
Utstøtt
Jeg deltok i en rutinearbeidsmiljøundersøkelse på min arbeidsplass. Arbeidsplassen hadde i lengre tid vært preget av et dårlig arbeidsmiljø, kollegiet hadde tatt dette opp med lokal tillitsvalgt og rektor. Kritikken gikk på rektors utøvelse av sin rolle. I Arbeidsmiljøundersøkelsen skrev jeg om trakassering av min person fra en kollega. Jeg hadde på forhånd gjort dette kjent for rektor uten at det hjalp.
Undersøkelsen endte opp med at Bedriftshelsetjenesten innkalte mine kolleger og spurte om de hadde sett mobbing/trakassering. Det hadde de ikke, Bedriftshelsetjenesten konkluderte derfor med at det ikke hadde foregått.  Jeg ble utsatt for flere personangrep fra kolleger i denne perioden, noe som resulterte i at jeg ikke turde gå tilbake på arbeid.  Ble sykemeldt og ikke fulgt opp av arbeidsgiver.  Da jeg var klar for å gå ut igjen i arbeid etter to år, ville ikke arbeidsgiver ha meg tilbake fordi de ikke stolte på at jeg var klar.  De fortsatte med møter hvor de sa rett ut at jeg ikke var ønsket som person i denne kommunen og at det var best for dem og meg om jeg sluttet frivillig.  Jeg ble til slutt tilbudt en stilling ved ny skole, men med krav om å levere friskmelding, dvs. at jeg ikke kunne få en tilpasset stillingsprosent for å starte forsiktig etter tre års fravær, de avlo også å gi meg en plan for tilbakeføringen.  Dette er en IA-bedrift. Denne arbeidsgiveren har gjort alt som er mulig for å få meg til å føle meg uønsket og til bry. De mener at jeg har avsluttet arbeidsforholdet selv ved ikke å ha godtatt betingelsene deres.  Jeg har aldri sagt opp, jeg har heller ikke fått et oppsigelsesbrev.  Men arbeidsgiver har avsluttet arbeidsforholdet.  Jeg har fått hjelp til å takle trakasseringen, men jeg tror ikke det finnes noe hjelp for den redselen jeg føler for "å være til bry" og at alle "systemene" som skulle ha fungert etterpå ikke gjør det.  Bedriftshelsetjenesten, personalsjef, sektorleder har alle forsøkt å hemmeligholde at kolleger ble kalt inn til samtaler, at det ble laget en rapport som omhandlet min person uten at jeg visste om det, eller fikk komme til orde og som konkluderte med at jeg hadde et stort ansvar for det dårlige arbeidsmiljøet ved arbeidsplassen og derfor burde flyttes.
Jeg har ingen tillit til arbeidsgiver eller Bedriftshelsetjenesten etter dette. Lege og psykolog har gitt meg diagnosen "Posttraumatisk stress" i forhold til den redselen jeg bærer på . Jeg har forsøkt å få lærerjobb i nabokommune, men ingen vil ta inn personer som trenger starthjelp for å komme tilbake.
Jeg har forsøkt å få råd og hjelp hos Arbeidstilsynet, men de har ingen hjelp å gi.  Jeg går nå til rettssak mot min tidligere arbeidsgiver, men liknende saker har vist at det ofte ikke nytter.  Jeg var en dyktig lærer og en utadvendt person med stor kontaktflate, nå er jeg merket for livet og trenger hjelp til å komme tilbake.  Men tør jeg.

Rutinar vert som regel berre rutine!

HMS fungerer i altfor stor grad kun i permar og synest vere i "aktivitet" berre når nokre få skjema skal utfyllast ein eller to gongar i året. Og når ein i tilsyn kan vise til presist utfylte skjema (kallast dokumentasjon), så synest dette vere godt nok?

Leiinga både på barnehage-/skulenivå og ikkje minst på kommunenivå (etat- eller skulesjef) synest faktisk ikkje å vere interessert i å verkeleg gå inn i "materien" for i lag med dei tillitsvalde (både ATV og HTV) og verneombud å kartlegge, analysere og så gjere nødvendige endringar for å førebygge helsefarlige miljø. Her tenker eg mest på det psykososiale (mellommenneskelige) miløet.

Dette har truleg å gjere med at ein synest vere redd for å avdekke situasjonar/rutinar som er konfliktfremjande og som slik i ei periode kan vere både vanskeleg og ikkje minst kostar pengar - før ein tørr å møte ubehaget og seriøst gjere sitt for å løyse "floken", gjennom omforente endringar (som i ei periode kanskje krev noko ekstra ressursar).

Nei - konflikt er ikkje kjekt og er som oftast sjukdomsframkallande. Ein må likevel kunne kreve at leiinga på alle nivå, dersom dei ikkje er nok kompetente på dette området, i lag med tillitsvaltapparatet både tileignar seg slik og bruker den aktivt. Som tilsett må ein i det minste vente at arbeidsgjevar har kunnskap om og system for å kunne setje iverk og gjennomføre dei lovpålagde prosessane som alle impliserte har krav på, for verkeleg å bli ivaretekne helsemessig.

Også her tenker eg altså ikkje berre på om fysiske/tekniske innstallasjonar verkar perfekt, sjølv om dette skal vere på plass, men først og fremst på at alle skal ha rett og lov til å få vern gjennom eit trygt og godt arbeidsmiljø.

God omsorg m.a. gjennom inkludering, der alle tilsette føler seg verdsatt og sett, hindrar/reduserer verknadane av dei fleste aktuelle sjukdomane.

Odd Jarle Ertresvåg

Navn:
Tittel:
Epost:
Kommentar:
NB! Innlegget vil ikke vises med en gang. Du får en e-post fra oss når det ligger ute.
annonser annonser: