Thomas Nordahl. Foto: Lena Opseth

I Rapporten ”Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater” peker professor Thomas Nordahl og førsteamanuensis Rune Sarromaa Hausstätter på at den kraftige økningen i omfanget av spesialundervisningen startet fra 2007/08 samtidig med innføringen av kunnskapsløftet.

Hva er enhetsskolen?

Gsi-tallene fra skoleåret 2009/10 viser at økningen har fortsatt.

– Vet dere noe om årsakene?

– Internasjonaliseringen av norsk skole med innføringen av Pisa, Timss og Pirls sammen med nasjonale prøver har vært med å øke trykket på prestasjoner i norsk skole, sier Nordahl.

– Har du en elev som ikke klarer å tilpasse seg, øker behovet for at noen skal ut for å få mer arbeidsro slik at de andre kan lære. Konsekvensen blir dermed at fellesskapet nedprioriteres, at flere tas ut og flere segregeres.

– Men internasjonale tester og nasjonale prøver er vel kommet for å bli?

– Det er viktig å se hva som foregår i andre land. Men internasjonal forskning viser at nasjonale prøver har ingen hensikt hvis de ikke følges opp på den enkelte skole. Da virker de motsatt.

– I din rapport peker du på at økningen skjedde samtidig med innføringen av kunnskapsløftet. Er det en sammenheng?

– Kunnskapsløftet åpner for målstyring og desentralisering i bruk av virkemidler. Det gir muligheter til forskjellige måter å forholde seg til læring. Jeg ser veldig mye forskjellig rundt på skolene. Det er i dag vanskelig å definere hva som er den norske enhetsskolen. Forskjellige måter å drive undervisning på kan være viktig hvis det øker læringsutbyttet, men få ting tyder på at læringsutbyttet til norske elever har økt den siste tida.

Flest spesialelever i små klasser

– Kan noe av økningen i spesialundervisningen forklares med at elevgruppene har blitt større?

– Vi har ikke forskning som viser at det er sammenheng mellom gruppestørrelse og mengden av spesialundervisning. Det er ikke flere elever i de større elevgruppene enn i de mindre som blir henvist til spesialundervisning. Det er en svak tendens til at det er flere elever i de små gruppene som mottar spesialundervisning.

Hvis spesialundervisning er uttrykk for at de ikke får tilfredsstillende utbytte av vanlig undervisning, er det grunn til å stille spørsmål ved den vanlige undervisningen, mener Nordahl.

– Er det stor forskjell mellom skolene i mengden som gis av spesialundervisning?

– Det er veldig store variasjoner mellom skolene i mengden av spesialundervisning. De som har mest har 20 prosent, de med minst har 2 - 3 prosent. Dette er det grunn til å stille spørsmål ved. Av de skolene vi har sett på, har de med mest spesialundervisning også de største atferdsproblemene og de dårligste læringsresultatene, også kontrollert for bakgrunnsvariabler som foreldrenes utdanningsnivå.

Advarer mot assistenter

– Hva bør gjøres med den sterke økningen utover å forske?

– Vi må prøve å omsette forskning til strategier. Satse mer på struktur og kvalitet i vanlig undervisning og på bedre kvalitet i spesialundervisningen. Skolen må snarest mulig forstå hva tidlig innsats betyr for spesialundervisningen. Nå er det motsatt, på de laveste trinnene gis det nesten ikke spesialundervisning, det meste gis på ungdomstrinnet.

Det er også et stort problem at 40 prosent av spesialundervisningen utføres av assistenter. Jeg forstår ikke at det ikke er mer fokus på dette.

– Assistenter må skolene trolig ty til for å spare?

– Det er ikke sparing på lang sikt at de elevene som har størst behov, får lærere med lavest kompetanse. Det hjelper ikke å øke antall assistenter. Da kan vi begynne med oppbevaring. Det handler om kvalitet, sier Thomas Nordahl.

Les også:

Spesialundervisningen øker