Utdanning,
Hausmanns gt. 17
PB 9191 Grønland,
0134 Oslo.

Tlf. +47 24 14 20 00
redaksjonen@utdanningsnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Knut Hovland

Nettredaktør:
Paal M. Svendsen

Utgiver:
Utdanningsforbundet

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Utdanning.
Utdanning er medlem i
Den Norske Fagpresses Forening, og arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Lekser med negativ effekt
Elever fra såkalt ressurssvake hjem kan rett og slett gjøre det dårligere på skolen på grunn av at de får lekser. Det viser en ny forskningsstudie.
Hjemmelekser har bare i liten grad en positiv effekt på læringen, viser flere studier. (Foto: Utdanning, arkiv)

Elever i 4. klasse som ikke har noen bøker hjemme og som får lekser etter hver mattetime, gjør det dårligere på skolen enn 4. klassinger som får lekser sjeldnere. Det er en av konklusjonene i en ny studie utført av forsker Marte Rønning ved Statistisk sentralbyrå.

Hun har kommet til at elevene gjennomsnittlig har et svakt positivt utbytte av lekser. Imidlertid er det altså slik at de elevene som har lav sosioøkonomisk bakgrunn gjør det bedre hvis de får mindre lekser. Lav sosioøkonomisk bakgrunn er definert som at elevene har ingen eller veldig få bøker hjemme.

Dette bekrefter funnene i en masteroppgave Elisabeth Lundervold Sørdal ved Høgskolen Stord/Haugesund har gjort. Utdanning skrev om oppgaven i januar 2008.

En av Sørdals konklusjoner var at lekser forsterker sosiale ulikheter.

– Vi vet at familiebakgrunn kan påvirke foreldrenes evne til å tilrettelegge for barna og hjelpe til med lekser. Skolen kan gjennom sin pedagogiske praksis favorisere elever som kommer fra privilegerte hjem, de som passer inn og kjenner koden, sa Sørdal til Utdanning i 2008. Hun trakk også fram at lekser ikke omtales verken i læreplan eller forskrift og at det er forsket lite på hvilken effekt lekser har på læringen.

– Likevel tas lekser for gitt. Jeg har funnet svært få pedagogiske begrunnelser på hvorfor lekser skal gis. Det har gjort meg nysgjerrig. Hvorfor har vi lekser, og kan de droppes? Lekser er en altfor stor inngripen i barn og foreldres liv til at de kan stå udiskutert, sa Sørdal.

Utdanning har kontaktet henne for å få en kommentar til den nye studien, men Sørdal hadde ikke rukket å sette seg inn i den ennå. Umiddelbart synes hun det er positivt at lekser igjen kommer på dagsordenen.

Lekser og tidsbruk

SSB-undersøkelsen viser også at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn ofte ikke gjør lekser i det hele tatt. Hvis de først gjør lekser, bruker de mer tid på leksene enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn.

Forsker Marte Rønning peker på flere mulige grunner til at elevene ikke gjør lekser: det kan være mangel på interesse eller nødvendige ferdigheter eller at foreldrene ikke hjelper dem eller sørger for at de gjør leksene sine.

Hvorfor de bruker mer tid når de først gjør lekser, forklarer Rønning med at de kan trenge mer tid til å fullføre leksene det fordi de synes det er vanskelig. De kan også ha problemer med motivasjon, frustrasjon og konsentrasjon – eller rett og slett ha høye ambisjoner, uavhengig av bakgrunn.

Marte Rønning har i sin forskningsstudie tatt utgangspunkt i norske elevers besvarelser i TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study) fra 2007. Over 8000 norske elever deltok i undersøkelsen; 4108 i 4. klasse og 4627 i 8. klasse.


Kommentarer:
Svar
Jeg biter meg litt fast i påstanden om viktigheten av mengden bøker hjemme. Hvis familien har få bøker men bruker biblioteket flittig, teller det ikke med? Det som nå er minst like viktig,synes jeg, er tilgangen til pc, internet og Office. Dattera mi, som går i 5.klasse, har allerede innleveringer og forskjellige typer oppgaver som skal gjøres på data.Jeg er ikke negativ til dette, det er nok bare slik utviklingen går, men hva med de foreldrene som fortsatt ikke har råd eller vil la ungene sine bruke data? - Jeg kjenner til et tilfelle, så det er et reelt problem. I tillegg er det fortsatt dårlig tilgang på maskiner på mange av skolene.
Når det gjelder lekselesing, er det viktig at det ikke blir for mye. Det skal ikke være mer enn at det er lystbetont og overkommelig. Fire timer som det ble nevnt her, er helt hårreisende etter min oppfatning, uansett alder. Som tidligere tysklærer står jeg likevel på at noe må pugges, og det er det vanskelig å gjøre i klasserommet.
Dessuten, at innvandrerjenter sitter mye med lekser, det forteller meg at de sannsynligvis ikke får lov til å være med på noe annet etter skoletid. Det hadde de hatt vel så godt av som å sitte altfor lenge med leksene!

Anna Larsson
Målrettet leksegiving

Naturligvis MÅ det være målrettet leksegiving, lærer-respons på lekser er av ytterste viktighet og det har gitt meg mange, flotte opplevelser av mestring å gi tilpasset lekselesing. Ett av følgeresultatene kan ha vært at siden det ble overkommelig å gjøre lekser, da ble det tøft å ta på seg de nødvendige brillene, de ble plutselig smarte og populære. Derfor, kjære kolleger: Gi lekser dere har tid til å gi positiv tilbakemelding på. Gir dere noe som helst negativt, så må det være noe galt, er dere da selv forsmådd, kanskje?
Tenk om jeg kunne ha fått lov til å ha hatt gode mattelærere som ville ha lekt matte med oss? Jeg elsker å "leke" matte, og jeg tror faktisk en rimelig god mattelærer har gått tapt i meg, da det å leke matte eller bare ha konkreter i timene ikke fantes i min tid. På lærerskolen fikk jeg noe som kan lignes med åpenbaring, da vi fikk lov å leke matte!
Jeg ønsker alle en god lekseopplevelse!

Tove Schatvet-Riisager

Lekser-fordi man mislykkes i timene?

Jeg synes leksediskusjonner viktig, men jeg trekker på smilebåndet, når Kai Bråthen spør hvorfor innvandrerjenter er så flinke: Jo fordi de gjør lekser fire timer pr dag?! Hallo??
Jeg mener jobben skal gjøres på jobben. Jeg sier til mine elever ( som fortsatt har rikelig med lekser!) at hadde de jobbet skikkelig på skolen, så hadde de lært dobbelt så mye på halvparten av tiden. Mesteparten av skoletiden går med til helt andre ting enn læring. Også i min klasse som er ganske grei, så bruker vi mye tid på å komme igang, litt konfliktløsning, litt drikking, dogåing og ikke minst avslutning og aktivitetsskifte. Mine elever vil gjerne ha leksefrihet, men det vil de aldri få før endel endringer er gjort- og den viktigste endringen må skje i hodene deres- og den endringen går ikke jeg i gang med før jeg har fått velsignelse fra Kunnskapsministeren. Jeg våger å si det: Lekser er tull - og da gir jeg blanke i at det er forskjeller mellom elevene. Jeg mener at fritid er fritid. Når matpausen ringes inn, så spiser vi uansett hvor lite vi har fått gjort. Det vi ikke fikk gjort, gjør vi i morgen slik mamsen og papsen gjør det på jobbene sine! Læringen skjer best med fagfolk til stede - og fagfolkene - det er oss!

Jan Nordstrøm

Gi meningsfylte lekser!

Det virker som debatten like gjerne kunne vært om barn skal ha mobiltelefon eller ipod eller bruke vanter om vinteren. Debattens kjerne burde være HVA lekser skal være og hvilken hensikt den skal ha. Mye forskning viser at læringen øker med jevn repetisjon. Lekser er å øve på noe som er lært. Lekser er altså et bidrag til bedre og hurtigere læring. Prøv selv.

Dag Sørmo

Svar

Lekser er viktig. Det er ikke slik at fordi om noen ikke gjør leksene sine, så må alle andre ned på deres nivå. Det burde heller være slik at det er DE som gjør leksene og som gjør det godt på skolen som vi ser opp til. Det er ikke viktig at leksene er vansklige og lange, men at de er der. Det er bra for et barn å lære seg å ha plikter. Gir vi opp dette mister barnet noe viktig, nemlig å lære seg å stå på og fullføre oppgaver. Det er heller slik at det er ALTFOR mange som ikke tar leksene alvorlig  og dermed undergraver en viktig del i oppdragelsen av barn. Det arbeidende mennesket og det ansvarsbevisste, integrerte mennesket.

Unni Elisabeth Hørthe

Lekser/ikke lekser

Spennede diskusjon....men hvor står det at man skal ha lekser?

Kan man kreve av foreldrene noe som faktisk ikke er nedfelt i læreplan.....Er både for og imot, ser at lekser for noen gjør skolehverdagen enda vanskeligere og tøffere. Synes at tiden er knapp nok på skolen og at alt arbeid med lekser stjeler veldig mye tid fra annet skolearbeide. Bra med en diskusjon rundt dette. Føler at mye av dette går på gammel vane...Lengre skoledag og leksefritt hadde vært spennende. Noe øving med regning og lesing bør selvfølgelig ennå gjøres hjemme.
Stig Johansen, Sandefjord

Svar

I dag legges det alt for ofte opp til at elever må jobbe med innlæring og forståelse også i lekser. Da stopper det ofte opp, fordi ingen kan hjelpe. Forståelsen blir dårligere og øvingen bærer preg av dette. Det er en realitet at ikke alle foreldre i dette landet er pedagoger - og dermed kan ikke hjelpe barna hjemme. Men det er ikke dette i hovedsak lekser skal brukes til. Dersom innlæringsprosessen kan deles inn i fire deler, er det i hovedsak under autmatiseringen av ferdigheten at leksene har sin funksjon.
1. Fortså ferdigheten
2. Utvikle og forbedre ferdigheten (beherske ferdigheten)
3. Automatisere ferdigheten
4. Generalisere ferdigheten (klare å utføre ferdigheten i ulike omgivelser)

Lars Vavik

Svar
Jeig er heilt einig!
Lekser er som jord for strutsen,
stikk hodet i det å gjøm deig for rektor 
Som man roper i skogen.......

Det er med enkelte forskningsprosjekt som det er med religion, man får de svar man vil ha. Istedenfor å la elever slippe lekser, sørger jeg for at foreldre som ikke følger opp ungene sine, gjør det. Da blir det læringsutbytte. Spesielt hvis man sjekker at arbeidet er gjort, gjennomfører utviklingssamtaler og bryr seg om ungenes læringsutvikling. Når ungene vet hva de skal gjøre og hvorfor, gjør de det dersom foreldrene følger dem opp. Jeg uroer meg når foreldrene har abdisert. Det bruker å hjelpe. Innkall foreldrene til møte straks dersom de ikke følger opp avtaler gjort på kontaktmøter. Det tredje møtet må skolens ledelse være med på. Da uroer man seg så tydelig, at neste steg er uromelding til barnevernet. De foreldrene som da ikke følger opp, har virkelig abdisert og trenger hjelp. Det er forbudt å la humla suse. Ting blir ikke bedre av seg sjøl. Det synet som Kjersti Mosbakk er talskvinne for, er direkte skadelig og defensivt. Hvorfor tror du innvandrerjenter i Oslo gjør det så fantastisk bra? Jo, de jobber med lekser fire timer per dag.

Kai Bråthen

Navn:
Tittel:
Epost:
Kommentar:
NB! Innlegget vil ikke vises med en gang. Du får en e-post fra oss når det ligger ute.
annonser annonser: