Hjemmelekser har bare i liten grad en positiv effekt på læringen, viser flere studier. (Foto: Utdanning, arkiv)
Elever i 4. klasse som ikke har noen bøker hjemme og som får lekser etter hver mattetime, gjør det dårligere på skolen enn 4. klassinger som får lekser sjeldnere. Det er en av konklusjonene i en ny studie utført av forsker Marte Rønning ved Statistisk sentralbyrå.
Hun har kommet til at elevene gjennomsnittlig har et svakt positivt utbytte av lekser. Imidlertid er det altså slik at de elevene som har lav sosioøkonomisk bakgrunn gjør det bedre hvis de får mindre lekser. Lav sosioøkonomisk bakgrunn er definert som at elevene har ingen eller veldig få bøker hjemme.
Dette bekrefter funnene i en masteroppgave Elisabeth Lundervold Sørdal ved Høgskolen Stord/Haugesund har gjort. Utdanning skrev om oppgaven i januar 2008.
En av Sørdals konklusjoner var at lekser forsterker sosiale ulikheter.
– Vi vet at familiebakgrunn kan påvirke foreldrenes evne til å tilrettelegge for barna og hjelpe til med lekser. Skolen kan gjennom sin pedagogiske praksis favorisere elever som kommer fra privilegerte hjem, de som passer inn og kjenner koden, sa Sørdal til Utdanning i 2008. Hun trakk også fram at lekser ikke omtales verken i læreplan eller forskrift og at det er forsket lite på hvilken effekt lekser har på læringen.
– Likevel tas lekser for gitt. Jeg har funnet svært få pedagogiske begrunnelser på hvorfor lekser skal gis. Det har gjort meg nysgjerrig. Hvorfor har vi lekser, og kan de droppes? Lekser er en altfor stor inngripen i barn og foreldres liv til at de kan stå udiskutert, sa Sørdal.
Utdanning har kontaktet henne for å få en kommentar til den nye studien, men Sørdal hadde ikke rukket å sette seg inn i den ennå. Umiddelbart synes hun det er positivt at lekser igjen kommer på dagsordenen.
Lekser og tidsbruk
SSB-undersøkelsen viser også at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn ofte ikke gjør lekser i det hele tatt. Hvis de først gjør lekser, bruker de mer tid på leksene enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn.
Forsker Marte Rønning peker på flere mulige grunner til at elevene ikke gjør lekser: det kan være mangel på interesse eller nødvendige ferdigheter eller at foreldrene ikke hjelper dem eller sørger for at de gjør leksene sine.
Hvorfor de bruker mer tid når de først gjør lekser, forklarer Rønning med at de kan trenge mer tid til å fullføre leksene det fordi de synes det er vanskelig. De kan også ha problemer med motivasjon, frustrasjon og konsentrasjon – eller rett og slett ha høye ambisjoner, uavhengig av bakgrunn.
Marte Rønning har i sin forskningsstudie tatt utgangspunkt i norske elevers besvarelser i TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study) fra 2007. Over 8000 norske elever deltok i undersøkelsen; 4108 i 4. klasse og 4627 i 8. klasse.